Venterom

Høsten 2011's store barskingtur: Kautokeino - Nordreisa

2012-01-22T23:35:00.002+01:00

Hovedferien min i år ble lagt til september, og jeg bestemte meg for å ta nordgraderekorden bit for bit, begynnende med byen jeg har hatt store planer om å besøke lenge: Trondheim. Her besøkte jeg den ferske medisinstudinen Mathilde, som fikk vist meg rundt til det mest essensielle i byen, i tillegg til å la meg være med på medisinforelesning. Spennende saker, men jeg må si jeg kjente samfunnsvitenskapen kalle på meg gitt. Siden Effektivitet Hvis Jeg Bare Vil er mine mellomnavn, fikk jeg også presset inn en liten pub crawl med Steinar, jentekveld hos Oddveig, hybelbrownies hos Karl & co, kafebesøk med Helene og vaffellunsj hos Svanhild og Gjertrud Therese - krydret med litt generell sightseeing. Bare synd at jeg midt oppi all effektiviteten klarte å knuse begge speilreflekskameraene mine, noe som la en bitteliten demper på fotostudentens turistentusiasme.

Nå vel, jeg var iallefall enig med meg selv om at tilbake til Trondheim, det skal jeg!

Etter tre dager i bartebyen og to mellomlandinger innom Bodø og Tromsø, ankom jeg Alta en sen onsdagskveld. Der satt jeg, så klart, og strikket idet Inga kom løpende inn på flyplassen for å hente meg hjem til Reisa. Unødvendig å si at det var et fantastisk gjensyn etter tre hele måneder fra hverandre! Bilturen til Nordreisa gikk unna samtidig som jeg fikk sett nordlys, vært medskyldig i flere hundre lemendrap og nesten kjørt ned en rev, den nordnorske naturen fikk i allefall vist seg fram.

Neste morgen gikk turen tilbake til Alta for å plukke opp litt flere fantastiske, turklare mennesker, og snart var vi klare til å hoppe på skyssen vår til Kautokeino! Skyssen vår var altså en minibuss, som gikk på relative rutetider.

Lav konsentrasjon nå, så kort oppsummert: vi kom fram til et høstdekket Kautokeino hvor vi overnattet på villmarksenteret i noen mindre hytter, etter et nydelig måltid bidos til kvelds. Utrolig stolt matrett dette her forresten, og en må visst være gammel og kun bruke det fineste smøret (som er melanngge, hvis du lurte) for å få det riktig til.

Videre stakk vi en snartur innom Juhls Silver Gallery på vei til Bidjovagge, hvor vi offisielt startet gåturen over vidda. Jeg tror ikke det kunne gått an å være heldigere med været enn det vi var. Vi hadde vindstille og herlig temperatur uten solsteik på absolutt hele turen! Jeg vet det må være nokså kjedelig å lese om, men for en lettere høysensitiv person var det så nydelig å gå tur gjennom ild-oransje busker og trær en varm septemberdag som denne!

Etter den elleve timer lange første etappen (hvor vi slettes ikke var garantert å treffe på reinsdyr, men hvor vi heldigvis kom over en og en halv) kom vi fram til turisthytta Nedrefosshytta. Der satt godeste Geir Lyngsmark nede ved elvebredden med kalde pils på bordet, en fyrt opp badstu og med reinsdyrbuljongen på kok. Jeg tror jeg vil klassifisere den ølen inne i badstua som den beste jeg noensinne har hatt (og jeg har hatt en del riktig så gode). Utrolig sliten sovnet jeg mett, varm og fornøyd, og våknet behagelig uthvilt, fremdeles mett og med en bitter anger for at jeg hadde valgt meg en øvrekøye å sove i. Ikke bare-bare å komme seg ned den stigen om morgenen med tissehast og lemmer og ledd stive som stokker.

Etter nok et herlig måltid bestående av proteiner og alt hva kroppen vår skulle trenge av næringsstoffer la vi i vei nok en gang. Det ble bare en tre kvarters gåtur før vi kom til elvebredden der kanoene sto fint og ventet på oss, klare til å grasiøst ta i vei nedover reisa-elva. Geir hadde tatt med seg bagasjen vår i elvebåten, mens vi andre fikk friske opp gamle speiderkunster med årene. Det var ikke bare lett, men etter en teknisk pause og to følte jeg virkelig at jeg hadde inntatt indianerland med kropp og sjel. Utrolig bra avslutning på turen med litt trim for både bicepsene og den logiske tankegangen, og spesielt sterkt var det da vi stemte i på melodier som I Follow Rivers, Jeg gikk en tur på stien og andre kano-sanger, i ordets rette betydning.

Vel hjemme i Nordreisa hos Ingeborg fikk vi servert et høytidsmåltid uten like av Eva, bestående av reinsdyrsteik og alt hva smaksløkene måtte begjære som tilbehør. Det ble en stroll ute på Storslett's natteliv for å gjøre søndagen derpå til en perfekt restitusjonsdag. Tusen takk for laget til fabelaktige turkamerater; Kjartan, Helene, Inger, Ida, Helene og Inga - jeg gleder meg allerede til vi skal gå løs på Rogalandets naturgåter i 2012! Og tusen hjertelig takk til fantastiske Eva og Geir som gjorde turen vår til en førsteklasses opplevelse av Norges nordligste, jeg kan ikke få sagt det godt nok hvor stor pris vi satte på gjestfriheten som ble vist! Det er virkelig inspirerende å møte mennesker som viser en så åpen vennlighet for andre.

Først litt Trondheimsbilder:

På muffinsbesøk hos Oddveig:)

Trappeoppgangen hos Mathilde

Mathilde i klassiske Trondheimsomgivelser.

Så mange koselige kafeer i Trondheim!

Museumstur med Helene, brudekjole turne.

Utenfor Nidarosdomen.

Helenemor i Trondheim!

På vaffelbesøk hos Svanhild og Gjertrud:)

Klare for avreise fra Storslett, i døra: Eva, Inga, Ida og Helene H!

Slik ser Inga ut når hun innser hun holder på å reise fra sekken sin.

På vei til Alta!

På en buss til Kautokeino.

Kjartan, Ida, Inger og Inga.

Finnmark.

Rastepause midt i ingenstedsland. Her hadde de gode lefser.

Et hus hvor fremmede kunne komme inn og sette seg ned for litt kake og en kaffekopp.

Eller en is.

Buss-laget.

Kautokeino!

Helene og Kjartan utenfor Villmarksenterets hytter.

Kautokeino sentrum. Så har dere sett det..

Stoppskilt til snøscooterne.

Ida, Inger og Helene H.

Inni en lavo.

Med en same.

Som røyker elgkjøtt.

Bidos! (Les: Biiidoss)

En fornøyd gjeng!

Tur-frokost!

En skeptisk trønder.

Juhls Silver Gallery.

Utrolig fin arkitektur i nydelige omgivelser.

På verkstedet til Juhls Silver Gallery.

Høyskolen i Finnmark.

Bidjovaggi!

Skal det være, så skal det være. Og kaffe skal det være!

Godt teipet fast.

En meget fornøyd rogalending!

Bær!

Reinsdyr!

Muse - A Photography Book

2012-01-09T22:48:00.003+01:00

Her er mitt personlige arbeid for høstsemesteret 2012 - samlet, pakket og klart i en bok! Nå har jeg endelig fått sendt den i trykken, så da var det bare å vente på postmannen. Semesterslutt er 27. januar, og da skal alt være klappet, klart og innlevert. Et essay skal inn på torsdag, alt skriftlig arbeid og research for utstillingen i skateparken skal inn i morgen, og neste tirsdag er det presentasjon og selv-evaluering av utstillingen.

Så prosjektet mitt heter altså Muse, som i tillegg til å være en kreativ inspirasjon betyr å være absorbert av tanker. Prosjektet mitt handler om å gi seg hen til drømmene, tillate sinnet å flykte inn i en tilstand borte fra virkeligheten. Dette har jeg prøvd å få fram ved å få subjektene mine til å gjøre noe så enkelt som å kaste på håret sitt. Det begynte nokså uskyldig, til jeg la merke til det fredelige ansiktsuttrykket som så ut til å gå igjen hos modellene. Denne bevegelsen, som en repetert gest, fikk det til å se ut som om det bare var håret som surrealistisk beveget på seg. I kombinasjonen av disse elementene ville jeg fotografere avstanden fra virkeligheten i dagdrømmenes tilstand.

Og glem for all del ikke; denne fotoboka kan bli din for bare £29.99! Røverkjøp ;)

http://www.blurb.com/bookstore/detail/2894159

Litt behind the scenesNå gleder meg til en noe tilnærmet normal døgnrytme igjen!

Tumblr!

2012-01-07T22:50:00.001+01:00

Og hvis dere vil holde dere oppdatert på hva som foregår oppi mitt hode - fotografisk sett - er det bare å trykke innpå:

http://noralerstol.tumblr.com/

Det er ikke bare-bare..

2012-01-07T22:26:00.001+01:00

..å være søster til en kunstfotostudent.

Men kunstfotostudenten er på den andre siden veldig glad for å ha så snille og villige søstre!

Sommermånedene 2011 i et par avsnitt..

2011-11-17T02:17:00.004+01:00

Der kom ulempen ved å bo sammen med fire andre sosiale jenter, det blir sjelden bloggen som blir prioritert. Nå har Thea, Helene og Inga løpt avgårde på kino, mens Inger er hos Nic, så da ble det lille meg alene i vårt store hus. Forferdelig egentlig, men nå skal dere jammen få en oppdatering på sommeren 2011!

Det vil si, det var det året Norge bestemte seg for å hoppe over sommeren.

Håpet om noen solskinnsdager lå lenge og ulmet, før jeg til slutt ga opp og begynte å strikke på hua og skjerfet for høsten. Ja, jeg begynte å strikke! Hva har det blitt av meg etter en sommer som pleiehjelp på Solås bo-og rehabiliteringssenter? Det perfekte koneemnet! For det jeg har gjort i sommer (eller hva de siste månedene kan kalles) er: å stelle eldre mennesker, bake, plukke bær, stelle i hagen og strikke.

Lite givende synes du kanskje? En trøst er at jeg fikk inn litt mer alderspassende aktiviteter imellom, deriblant en tur til Belgia på RockWerchter og flere festivaliteter på hjemmebane, og jeg hadde en kjempekoselig storesøster-minihelg. Jeg reiste altså over til Tau og plukket med meg småsøsknene mine tilbake til Ålgård for litt kokkelering og søsken teambuilding. Vi inviterte Farmor og tante Bjørg over på middag, og holdt det gående relativt lenge før playstationens kall overtok all viljestyrke hos lillebror på 8 1/2.

Min egen viljestyrke fikk seg en skikkelig påkjenning også, da jeg dagen etterpå ble vekket av to lystige stemmer kl 06.15, som gjerne ville informere om at nå er det altså morgen. Bare sånn i tilfelle jeg ikke visste det. Jeg kom meg opp, for sove kan en gjøre når en blir gammel - det er iallefall noe jeg har lært over sommeren. Så gikk vi og matet endene før vi satte oss godt til rette med kakaokoppen og sjakkbrettet hjemme i stua. Kan jeg bare få si hvor stolt jeg er over min lillebror? Han er smart han! 14 år ekstra på nakken har jeg, og likevel måtte jeg konsentrere meg kraftig for å følge med i hjernetrimspillet. Ikke ukjent er det realister i familien, men jeg må likevel skygge banen for de under 9. Godt de vet å utgjøre gode fotosubjekter i tillegg, så jeg kanskje får bidratt med noe i flokken jeg også.

Noen analoge sommerglimt:

Liten vandring utover til plassen hvor jeg en dag skal slå meg til ro; Jæren:

Blåbærplukking på Gjesdal med bærplukkeentusiast nr 1, Line:

Vennemiddag hos Mia:

Kveldstur i Aboreet med Mathilde:

Jone & Karina på besøk:

Første fraspark på Exist Skatepark

2011-10-27T01:00:00.000+02:00

ENDELIG har drømmen min gått i oppfyllelse! Fredag formiddag ringte postmannen på døra og overleverte mitt nye Bronica S2 medium format speilreflekskamera. Med opprinnelse fra 1967, en fantastisk optikk og et litt hasselblad rip-off utseende, tror jeg det skal mye til før jeg foretrekker den gamle biloraboxen min (som for så vidt nå også har begynt å svikte meg. Men med 80+ år på nakken tror jeg ikke jeg skal forlange så mye mer fra det).

Jeg tok med meg kameraet til skatehallen i dag for å skyte en prøvefilm, må si jeg er fornøyd. Utrolig lett å sette seg inn i og håndtere! Nederst viser noen av bildene jeg fikk tatt. Som en positiv overraskelse var det scooter comp for de yngste i dag, så i hele hallen myldret det av barn i alderen 14 og nedover som hoppet og rånte bortover rampene på sparkesyklene sine. Selv ble jeg nervøs bare av å bevege meg rundt der inne, og måtte konsentrere meg veldig for å ikke bli påkjørt av de ivrige konkurrentene.

Koselige bilder ble det nå i allefall, og det var en grei måte å bli kjent med kameraet så vel som atmosfæren inne i Exist Skatepark, hvor gruppa mi skal ha utstilling i desember.

Så tusen takk til Far, Kirsti, Jone og Karina, det ble en alle tiders bursdagsgave i år!

En liten oktober-update fra Phillips Parade

2011-10-19T11:32:00.003+02:00

Hei hei, alle sammen. Trist når jeg må begynne hvert innlegg med å hilse, men sånn er det, long time no read.

Travle tider.

I Phillips Parade går ting som det suser, jeg bor med fire fantastiske jenter og alle sammen er vi lykkelige over å være ferdige med tilværelsen på internatet på skolen. Vi har egne, nokså store rom som vi har lov til å tenne levende lys i, og vi slipper å pønske ut måter å unnslippe security guarden lenger. Vi kan ha besøk etter klokken ett om nettene, og kjøkkenet er åpent døgnet rundt.
Området vi bor i er utrolig koselig, ikke i det verste studentområdet hvor de fleste innbruddene skjer, og ikke midt i sentrum i støyen og ståken. Vil du til oss følger du den gata fra byen hvor all frukten og grønnsakene ligger fint utstilt en liten kilometer, og tar opp til høyre ved gamlehjemmet rett før alle pubene. Vi har med andre ord ingen naboer som støyer eller klager på støy, lett tilgang til ferskvarer og øl, samt raka vegen til sentrum. Prima.

Jeg er i full gang igjen på uni, vi har nå fått tildelt gruppene vi skal jobbe i fram mot utstillingen 5.-6. desember, og jeg tror jeg har kommet i en av de bedre gruppene, så den er jeg fornøyd med. I morgen skal vi ut og sjekke ut en skatepark, hvor vi kanskje skal ha utstillingen vår. Så det tror jeg blir spennende, men utfordrende, å jobbe med framover! Det er et ganske stort prosjekt tross alt, og det er ikke bare-bare å måtte tenke i en gruppe alltid.

Sist uke kom Elin på besøk til meg, det var helt fantastisk kos! Til ankomsten stilte Swansea med det mest walisiske været som var å by på, men vi fikk nå tatt en liten tur utom Wind Street og sjekket onsdagstrykket på nattelivet likevel. Og etter ca 4-5 timer søvn ble jeg så fint vekket av nydelig morgensang. Nei, det var ikke småspurvene som sto på vinduskarmen min og plystert denne gang, men fem morgenvakre, halvt småbrisne/halvt bakfulle jenter, som hadde stått opp ekstra tidlig for å synge bursdagssangen for meg. Mitt hjerte smelter.
Resten av morgenen fikk jeg åpne fine gaver og lese nydelige bursdagshilsener hjemmefra, en fin sideaktivitet til tedrikkingen. Siden sendte jeg Elin til frisøren og satte meg selv i forelesningssalen før det ble venninnemiddag med sushi på kvelden, etterfulgt av brettspill og kake i Phillips Parade. En herlig avslappet 22-årsdag!

Etter at jeg hadde tatt Elin med til universitetet for å framkalle litt filmer, hoppet vi på toget til Cardiff for litt fredagsshopping. Trist å si at det ble mer shopping på meg enn på turisten, men sånn er det vel alltids. Er forøvrig ikke like greit å være turist heller, når feberen til stadighet sniker seg innpå. Men vi fikk da gjort en hel del, og Swansea fikk vist seg fra sin beste side (værmessig) for besøket sin skyld! En kaffekopp i byens høyeste tårn, litt smaksprøving av welsh cakes, samt litt mer shopping og så var vi klare for litt skikkelig bursdagsfeiring. Her snakker vi popkorn og ballonger, holgakamera og fargeblitz - vi sparer ikke på kruttet!

Lurer på om jeg noen gang vil bli for gammel for bursdager.

Got the pun?

Tha Nora-crib

Husoppvarming:

Søs klar for Swansea nightlife:

Den feberen is going down!

Elin, meg og Thea

13.10., kl 08.20 - Jeg dåner!

For en gjeng!:)

De nye, fantastisk gode tøflene mor lagde til meg!

Kake og brettspill!

Utsikt fra the Tower of Swansea

En lomografisk festivalsommer

2011-10-07T23:02:00.001+02:00

I sommer gikk turen til Sjokoladen- og Ølen's Rike, Belgia. Der fikk jeg kurert all fobi som måtte finnes i sjela for edderkopper, ettersom fem netter i et lite telt ikke gir mye rom mellom menneske og natur. Jeg fant også ut at festival-ferie, det er min type ferie! Konsertprogrammet var proppa av godbiter bestående av blant andre Linkin Park, Kaiser Chiefs, Robyn, Brandon Flowers, Kings of Leon, Coldplay, Bruno Mars og Black Eyed Peas. Det, i god miks med 80.000 andre mennesker som var samlet i akkurat samme hensikt - å nyte musikken, Belgia, samværet og ha det bra, gjorde at Rockwerchter 2011 definitivt falt inn under en av de feriene jeg alltid vil huske med et smil om munnen.

Back for round 2!

2011-10-04T01:10:00.000+02:00

Bare en kjapp oppdatering (flere vil følge), jeg er trygt tilbake i nydelige Swansea, hvor vi har vært heldige og hatt 25grader + den siste uka. Jeg har kommet meg til ro på mitt nye rom, som er himmelen i forhold til Student Halls, og i dag var første skoledag. Det blir travelt framover! Second year's a bitch, er hva vi har fått høre til nå. Uansett: min nye adresse er som følger:

10 Phillips Parade
SA1 4JL
Swansea
UK

Myyye enklere enn den novelle-lange adressen jeg hadde i fjor. Og bare hvis noen lurer, så ønsker jeg meg kjempe, kjempe, kjempe mange bursdagshilsener i posten! Mitt britiske nr er som før, +47 7709942187.

Utsikten fra mitt nye rom: bakgården

Litt underholdning til oppvasken..

med en del innlevelse!

Terrassen og over til naboene

Fantastisk bakgård!

Helenemor

Familieportrettet 2011

2011-05-26T13:03:00.000+02:00

I påsken var for en gangs skyld hele familien Lerstøl samlet, på hytta hos Farmor i Naustvik. Benyttet anledningen til litt familiefotografering.

Norway Day og sommerferie

2011-05-23T03:23:00.000+02:00

Jeg kunne nesten ha startet dette innlegget med å si: og så senket julefreden seg over heimen. For sommerfreden er vel ikke noe særlig kjent begrep? Det ble en pang-hektisk avslutning på studieåret, hvor jeg nok en gang klarte å spare alt arbeidet til siste skippertak. Final assessment, hvor vi leverte inn de to siste prosjektene vi har jobbet med pluss alle visuelle dagbøker som følger med, ble lagt til selveste 17. mai, så store forventningene til høytidsdagen hadde jeg ikke i år. Jeg ble sittende oppe med skolearbeid til klokka 03, før jeg sto opp til en litt stressa, men selvsagt veldig koselig 17.mai-frokost med Ingeborg og Helene klokka 08. Etter at jeg var ferdig med praten med lærerne mine, og alt arbeid var innlevert, var mine bekymringer langt ute av verden. Da gikk jeg likegreit hjem i regnværet og øvde på nasjonalsangen med Ingeborg. Heldigvis har vi youtube, for andre verset på Ja, vi elsker er jammen ikke lett å huske. Selv om jeg mistenker noen i familien gjerne vil lure på hvor Fjeldheimsgehøret tok veien hen for min del, velger jeg å dele denne opplevelsen med dere. Vel bekomme.

17. mai var forøvrig en utrolig trivelig dag. Vi hadde lenge store planer om norsk fest med grilling og leker nede på stranda, men været var utrolig walisisk for en så norsk dag. Så vi bestemte oss for å ta fatt på feiringen på ekte britisk vis, og startet med noen pinter nede på en av Swansea's brunere puber. Stor begeistring var det da nordmennene stemte i på fædrelandssangen for det britiske publikum, og flere britiske venner ble med og feiret Norway Day sammen med oss. Siden gikk vi opp til Nordmann Arne, som hadde samlet folk tidligere på kvelden til pølse i lompe, vafler med brunost og blåbærsyltetøy, samt diverse pastasalater. Fantastisk mat, stemning og mennesker, jeg følte meg oppriktig lykkelig selv om jeg kjente stikket av misunnelse av å se stadig nye bunadsbilder bli lastet opp på facebook i løpet av dagen.

Siden 17. mai har jeg strengt tatt bare drevet dank her i Wales, og kost meg og nytt livet. Vi har en avslutningsutstilling 2. juni som vil bli vist i form av slideshow på storskjerm, og skal få tilbakemeldinger på hvordan final assessment gikk på tirsdag, og det er det som er igjen av mitt første akademiske skoleår på Swansea Met. Billetten hjem for sommeren er også kjøpt, og endelige dato ble 7. juni - så vet dere det. Jeg har endelig klart å skaffe meg jobb for sommeren også, på Solås Bo- og rehabiliteringssenter, hvor jeg begynner å jobbe i uke 24. Det blir utrolig spennende å se hvordan jeg passer inn i en slik type jobb! Mistenker denne sommeren kommer til å bli bra.

Litt bilder fra 17. mai:

Den norske sløyfa og de norske fargene på neglene var i allefall på plass!

Et utrolig bra koldtbord i sann 17. mai stil:

En dag på stranda med to skjønne jenter akkompagnert av noen flasker corona:

Royal Wedding i ekte harry, Swansea style med campingstoler og britiske flagg:

Søndagstur i Singleton Park, dette er en plass som vi har begynt å falle for! Svært område med masse nydelig natur:

Singleton Park har til og med en egen Botanisk hage!

Og mange veldig vennlige ekorn:

Når Inga og jeg vil ha pannekaker lager vi like gjerne til alle som vil komme, og kaller det grasiøst for

Hangover Pancake Party:

Pannekaker med sukker, rosiner og sitron er forresten en killer-combination. Hot tips.

1 stk siste innspurt med skolearbeidet-preget rom:

Analoge påskeglimt

2011-05-04T12:01:00.003+02:00

Loppemarkedinnsamling på Nordstrand, Oslo

Verdens beste Mari, Oslo

Grünerløkka grønnsakstorg

Holmenkollen

Bergens beste, Helene og Kaja

Bergen by

Sundfør

Mor og hennes tante Emma

Påskeegg-rebus, Naustvik

Jone er verdens snilleste lillebror og ga meg sjokolade-haren sin

Tilbake i sola i Swanners!

2011-04-27T22:00:00.001+02:00

Takk til alle for en fantastisk påskeferie hjemme i Norge! De tre ukene har gått rasfort, kanskje ikke så rart heller med tanke på at jeg bare tilbragte fem netter hjemme på Ålgård, etter ferie i Oslo, Bergen, Haugesund, Stavanger og Tau. Har vært herlig å være hjemme, det er det jo alltid, men skal bli godt å komme i gang igjen i Swansea også. Her var det sol og godvær når jeg gikk av toget i kveld, noe som var flaks for jeg la igjen vinterjakken hjemme og pakket kofferten med litt ekstra sommerklær denne gangen! Nå er det ut på et glass rødt med jentene for å ta igjen det tapte fra de siste tre ukene.

Norwegian dinner @ Mari's:

Mari og jeg fant ut at rømmegrøt med spekemat er noe Swansea-studentene i Oslo burde få sjansen til å prøve, med vafler med brunost til dessert! Utrolig koselig kveld med god mat, kubbespill og rødvin.

En liten tur til Holmenkollen hvor det foregikk litt gøyale sprell:

Liten svipp innom tante hipp i Aksdal:

Besøk hos farmor på hytta i Naustvik:

På Tau har huset tatt en god del form siden sist. Og torven på taket er på god vei:

Ut på 'jogge'tur til Stølen:

Fikk ri litt på Lorden, den fem-årige hingsten til far:

Inga 22 år!

2011-04-18T23:10:00.000+02:00

Dylan Thomas Halls ble tømt i god tid før påske, og vår kjære Inga hadde bursdag. Vi feiret med å slå ut håret med levende lys laksemiddag på kjøkken C! Til og med ikke Snowman-Jimmy hadde hjerte til å blåse ut lysene og hive oss ut ved midnatt.

Påskeferie for en litt sliten UK-student

2011-04-01T01:51:00.002+02:00

Har vært en god del å gjøre de siste ukene, ja. Teorifaget har krevd sitt av lange ettermiddager i dårlig ventilerte klasserom, fagblogger og oppgaver. I tillegg har vi to prosjekter gående samtidig, personlig prosjekt og Photograph as document part 2, og visual diary med referanser, teorier og framgang til begge prosjektene så klart. Jammen flaks at alt av skolearbeidet er interessant! Jeg har begynt å planlegge litt nye prosjekter, men det er jammen heller ikke lett å sortere, prioritere og ikke minst realisere alle ideene. Det var egentlig bare herlig å være ferdig med det forrige prosjektet, Photograph as document, som ble mitt hat-prosjekt. Ikke likte jeg oppgaven, ikke likte jeg ideene jeg fikk ut av det, og resultatet - som handlet om uavhengigheten vi ikke ser mye til her i Halls, som jeg har nevnt tidligere - ble jeg heller ikke fornøyd med. Når en fotograferer noe en virkelig misliker, hvordan kan en da like utfallet av bildene? Tilbakemeldingene ble heldigvis bedre enn forventet, nå legger jeg det prosjektet langt bak meg.

Men nå er essayet innlevert, og i dag hadde vi en siste siste mini-critique på ongoing personal work, og så var det jammen påskeferie gitt! Herlig - i og med at det er siste dag med lent også. Nå skal jeg bare slappe av i Swansea med jentene min i noen dager, samt få unngjort så mye skolearbeid som jeg kan, før jeg reiser til Oslo fredag neste uke. Det gleder jeg meg til, treffe kjente og kjære og i tillegg har jeg fått ordnet meg billett til Kaizers Orchestra konserten! Alt ordner seg med finn.no.

Crit'en for det personlige prosjektet i dag gikk ok, jeg må bare pønske ut et skikkelig konkret konsept med bildene mine. De har jeg forresten tatt med Bilora boxen min fra 1930-tallet. Spennende kamera å eksperimentere med i grunn, jeg er ennå ikke helt sikker på det. Har fått resultater med skraper langs negativene og er rett og slett ikke sikker på om det behandler filmene mine så godt som det burde! Likevel fant jeg at det ga et litt interessant uttrykk til bildene jeg tok med det, som i utgangspunktet var veldig melankolske, og som jeg har tatt på plasser som jeg strengt tatt ikke syntes noe om. Uforutsigbart og vanskelig å sikte med er det også. Spennende!

Gledelig pannekakedag

2011-03-22T23:50:00.002+01:00

Litt på etterskudd, men her i Storbritannia klarte de altså å overgå kvinnedagen 2011 med et tradisjon som er så banal og enkel at 8. mars kun blant minoriteten ble assosiert med feminisme og kvinneundertrykking, nemlig Pancake Day. Som eks-antropologistudent og generelt kulturinteressert måtte jeg jo omfavne denne artige tradisjonen, som egentlig er begynnelsen på fasten og en periode hvor en lar være å spise en selvbestemt type mat. Siden den kristelige tradisjonen om faste ikke appellerte så mye til oss, spiste vi heller pannekaker for alle verdens kvinner.

Selv ikke-kristne briter holder likevel ofte et løfte til fasten, eller lent, om å kutte ut en type mat. Vi fant ut vi skulle omfavne denne tradisjonen også vi, og innførte - bare for the heck of it - forbud mot hvete og sjokolade! I dag er niende dagen, og jeg har allerede tjent 20 pund på at Helene spiste weetabix til frokost på lørdag, lykkelig uviss om næringsinnholdet helt til jeg av gammel frokostvane begynte å lese bak på pakken.

Vi har også funnet ut at egentlig så trenger man ikke hvete så lenge man har havre. Det går egentlig an å lage det meste med havregryn, som sveler (eller havrepanetter som jeg kaller det - havresnitzel i følge Inga) og muffins, og på fredag lagte vi til og med pizza med havrebunn. Det var fantastisk for meg, som ikke hadde sett lyset i enden av pizzatunnellen siden gjærallergien slo til for fullt for et år siden. Vi innså nokså tidlig at vi alle tre var på vei inn i en havregrøt-epoke. Min kanelforbruk, som er i følge wikipedia fire ganger så høy som gjennomsnittsnordmannen, blir ikke lenger gjort narr av og nå står kanelskyen høyt over i allefall to av skålene rundt frokost-, middags- eller kveldsbordet (vi prøver å kutte ned havregrøten til et måltid om dagen). Den beste kanelen som er å få tak i her i Wales er forresten ceylonkanelen, som kommer fra Sri Lanka. Den vanlige kassiakanelen vi får i Skandinavia har jeg hatt intet hell i å finne ennå.

Søtsuget har vi funnet ut at går veldig fint an å ta kverken på så lenge en har rosiner og brunost, gjerne kombinert ved å rulle rosiner inn i en skive brunost (et tips til deg Far, som rullet de rundeste brunostkulene til meg i mine yngre dager). Killer combination. Vil gjerne med det samme utlyse en takk til Inga's kjære, søte, snille mor, som sendte to store pakker med brunost i posten og som Inga har delt hjertelig med alle rundt seg. Inga, du er en meget uselvisk person, og du vet vi elsker deg for det. I morgen kommer det ny forsyning med brunost bestilt fra Karianne som var hjemme i helgen. Vi gleder oss alle sammen til det, og ser dermed med positive øyne på at vi skal klare å holde fasten vår fram til 1. april.
Da skal jeg feire med å bake gjærfrie kanelboller. Mohaha.

Litt flere bilder fra St. Davids Day

Streite brownies, brownies med toffee og brownies med bringebær. Nomnom.

Skal det være litt grillet struts? Villsvin? Kenguru?

I watched her until she disappeared

2011-03-22T21:42:00.001+01:00

En av lærerne ved kunstfotolinja på Swansea Met heter Paul Jeff. Han er mest med master- og doktorgradsstudentene, men en mandag for noen uker siden hadde han en liten forelesning for oss om arbeidet sitt. Det var utrolig inspirerende å se dokumentarfoto på en så kunstnerisk måte. I watched her until she disappeared er en serie bilder satt sammen til en film, og er en reaksjon på kidnappingen og myrdingen av unge kvinner i New Mexico.

En uke i en fengselcelle, 7 døgn, 168 timer. Hver time tok Jeff bilde av Maria Sanchez Portillo i eksakt samme positur. Måten hun kunne påvirke bildene på var hennes egen bekledning, hvor hun kunne velge mellom en hvit kjole, en svart kjole, eller ingenting. Hun fikk også kritt til å dekorere veggen bak seg slik hun ville. 168 timer, 168 bilder. Dag og natt. Lite søvn kombinert med politisk frustrasjon, resultatet ble en ladet og sterk serie bilder.

Som Paul Jeff skriver selv i sin blogg;

Touching on issues from physical violence to psychological terror, and the subjugation of women by the visual, this work examines the fragile relationship between the genders that can explode, like it has in Mexico, into what can only be described as a gender holocaust.

St Davids festival

2011-03-01T01:01:00.000+01:00

Endelig fikk jeg julegaven fra Farmor i posten, som jeg bestilte for en måned siden: mitt nye Holga medium format kamera! Jeg har tatt litt bilder med det til den siste oppgaven vi har fått, det er utrolig lett å eksperimentere med. Lomography er gøy!

På lørdag begynte St. Davids festival, en festival som varer til i morgen tror jeg, 1. mars og St. Davids day. St. Davids day er Wales' nasjonaldag. I forbindelse med denne høytidsdagen farget de til og med vannet i fontenen rødt, det så noe grotesk ut spør du meg. Men det utgjorde da en interessant vri på lørdagen, sammen med mange forskjellige stands i Castle Square Garden, nystekte welshcakes, prisvinnende brownie, burgere laget av alt fra struts til kenguru, sjømat, internasjonal mat, brytende rugbymannfolk på storskjerm og ikke minst SOL! Og kombinert med 12 varmegrader funker det fint for en nordmann i februar det.

I dag kom jeg hjem til liljer i melkekartong og den søteste lappen på kjøkkenbordet, hvor Carrie (ung dame med asbergers som bor i etasjen under men deler kjøkken med oss) inviterte oss med på St Davids supper i morgen klokken åtte. Det vil bli servert litt vin, welshcakes og noen yeast-free treats. Aaw:)

Blondest, blondere, blond.

Castle Square Garden

En kald vinterdag i et land langt, langt nord

2011-02-26T23:59:00.000+01:00

En finfin helg i Swanners

2011-02-21T01:48:00.002+01:00

Vin, shopping, uni, middag fra det høyeste tårnet i tåkelagte Swansea, Cardiff, kultur, galleri, museum og dinosaurer, bowling, dansing, dobbeleksponeringer, parkour, walisisk uteliv og russian brides, fem gode venninner og Swansea.

Takk for en fantastisk helg, kjære Mia, Helene, Pernille og Kaja!

Darker days

2011-02-21T00:06:00.001+01:00

Her er plakaten fra utstillingen jeg fikk være med på, Darker Days. Nå henger Farmor og Karina oppe på veggen i foto- og videokorridoren på Swansea Metropolitan University. Kult!

Sirdalen, 02.01.11

2011-02-09T22:33:00.000+01:00

Ny mobil er i hånd og mitt gamle mobilnummer er tilbake i bruk, så nå er det bare å ringe! Her er litt resultat fra eksperimenteringen med det gamle kameraet jeg kjøpte på en antikkmesse for mange år siden, min Bilora Box fra 1930-tallet.

Insomnia

2011-02-08T03:04:00.006+01:00

Eksperimenterte digitalt med noe som kan bli mitt neste prosjekt. Jeg liker å kalle dette prøveprosjektet Mitt hat til madrassen min på Halls ergo Insomnia. Bildene er ikke trikset med i photoshop, men tatt med 30 sekunders eksponeringstid, i bunn og grunn fordi jeg ikke har lysmåler på Bilora boxen min som jeg vil ta selve prosjektbildene med. Stativ, og uten selvutløser.

En kvikk oppdatering: Jeg har blitt frastjålet mobilen, så jeg er ikke å få tak i utenom internett og dets sosiale nettverk for tiden. Jeg har funnet ut at forsikringen min ikke forsikrer meg lenger, så vet vi det. Har også kjøpt meg ny mobil, så jeg burde være å få tak i på mitt gamle mobilnummer om ikke altfor lenge. I shall keep you updated.
Denne helga var jeg på to turer til Cardiff. Den ene turen var for pur nass og sushi, den andre gangen skulle vi på konsert med Jose Gonzalez. Konserten ble avlyst, så vi tok en øl i stedet. Og når vi skulle hjem måtte vi vente en og en halv time på toget, som sto fast i Newport fordi noen hadde stjålet en kabel - av alle ting. En tur uten mening med andre ord, og jeg er overbevist om at alt skjedde på grunn av min egen dårlige karma. Jeg lover at jeg skal oppføre meg bedre fra nå av, og beklager alle som ble berørt av søndagens mindre lystige hendelser. Aldri mer skal jeg la være å si ifra om sushikelneren teller en tallerken for lite igjen.

Og så har vi skrevet under på kontrakt for huset vi skal flytte inn i etter sommeren, noe vi gleder oss umenneskelig mye til! Fin hage med terrasse, platting og bed, en stue med sofaer og tv, et kjøkken som ikke låses hver natt mellom midnatt og klokka 04, og ikke minst senger med skikkelige madrasser som ikke er laget av plastikk!

Kaizers billett i Oslo Spektrum til salgs..?

2011-02-03T13:20:00.001+01:00

Ja, jeg er desperat. Det har gått så langt at jeg bruker min egen blogg som markedsplass. Jeg har til og med lagt ut annonse på finn.no. Flybilletten min til Oslo er kjøpt, men det er bare sitteplasser igjen til Kaizers konserten i påsken.

Så er det noen som skal selge sin, eller vet om noen som skal selge sin ståplass billett til Kaizers Orchestra konserten i Oslo Spektrum 9. april?

Please, let me know!:)

Vennlig hilsen

Desperat89
+447709942187

Om hverdagsopplevelser

2011-01-25T17:40:00.002+01:00

Livet er kort, og av og til tar vi oss selv i å minne oss på det. Er det en ting jeg prøver å bli bedre på, så er det å leve i nuet, i samtiden. En dag bestemte vi oss for å dedikere de nærmeste dagene til ting vi aldri har gjort før, og selv om det ikke ble kjempe effektivt på den måten vi kanskje hadde håpet, så er det jo en aktivitet som passer til de fleste dager. Aktiviteten har potensiale for utbredning og fristforlengelse, om en skulle sagt det på Ingeborg-vis (som rett som det er spør meg om jeg har lært noe nytt i dag). Og nye opplevelser er noe som skjer de fleste dager også, om en tenker over det.

På fredag lagte vi rømmegrøt fra bunnen av for første gang. Dette var en interessant opplevelse som ga mersmak: det var slett ikke så vanskelig å lage og det ga en liten boost til egoet (og ego-boosting er fremdeles en aktivitet som er høyt satt pris på) fordi en innser at en ikke er totalt avhengig av Toro (som uten tvil er i alles hjerter for det om). Og grøten ble god! Så gikk vi på treningssenteret og hadde med oss Tina – som har aldri trent der før og ergo har vi heller aldri trent sammen hele gjengen før. Det var en første gang. Etter trening gikk vi og spiste fish & chips, noe vi heller aldri har smakt før noen av oss. Tror ikke jeg kommer til å spise det igjen heller for den saks skyld, etter min mening smaker alt frityrstekt det samme. Videre lagte jeg bananbrød, eller banankake, for første gang. Revolusjonerende innenfor søtkakebakekunst, så det var score.

Andre ting vi gjorde for første gang denne helgen var å gå ut og spise på en ekte spansk tapasrestaurant. Nå skal det sies at generelt så føles alt mye kjekkere å gjøre når en fokuserer på at det er første gang en gjør det, optimismen og entusiasmen bobler i allefall i meg da. Og i Ingeborg og Helene. Vi må se ut som om vi er høye på livet bare fordi vi springer gjennom en flokk med duer og får dem til å fly opp slik som hunder alltid får dem til å gjøre på film, av den enkle grunnen det har vi aldri gjort før.

Ingeborg og Helene hadde aldri sett Le fabuleux destin d’Amelie Poulain før, og er det en film som er verdt å se så er det den. Nå har jeg en forkjærlighet for franske filmer og Paris generelt, men denne filmen bringer fram de små meningsfulle detaljene i livet, de små gledene som gjør en dag til en bra dag. Amelie Poulain oppdaget at nettopp det å gjøre en liten ting for andre kan utgjøre utrolig mye i vedkommendes liv. I filmen ser vi alle småblikkene som i den store sammenhengen er 'uvesentlige'. For alt i alt er det de små gledene som gjelder, er det ikke? Som lyder, lyden av skoene til Propelku når hun løper ned trappene fra slottsballet, lyden av føtter mot nylagt, kram snø en vinterdag, lyden av måkene over Swansea bay som siver inn gjennom vinduet om morgenen. Eller lukten av den første vårdagen, den som en kjenner når en sykler i full fart nedoverbakke og en kan både kjenne og lukte og føle at den siste kalde vinterdagen har passert, og en føler at en fysisk sykler inn i en ny tid.

Kanskje er det bare den milde våren i Wales som gjør meg litt lysere til sinns. Kanskje er det et resultat av for mye research på vinterblues i forbindelse med mitt personlige prosjekt. Eller kanskje er det Paris og Amelie Poulain som baker plommekake. Og hvis noen skulle få lyst til å bake bananbrød så er oppskriften jeg brukte slik:

250 gr hvetemel
1 ts bakepulver
125 gr smeltet kokosfett
200 gr sukker
4 modne og moste bananer
2 egg
1 ts vaniljeekstrakt
100 gr hakket mørk sjokolade

Sikt hvetemel og bakepulver i en bolle. Bland alt det andre i en annen bolle til det ser ut som en grøt, og ha det oppi melblandingen og bland hele røra passelig. Stek på 180 grader i ca en time, det kommer litt an på hvor dyp formen er. Enjoy!

Personlig prosjekt del 2, semester 1

2011-01-21T02:02:00.006+01:00

Da var siste prosjekt for første semester med visual diary levert! Og endelig skal jeg få livet mitt tilbake. Det har vært noen småhektiske dager, for å si det slik. Selvdisiplin, selvdisiplin... Etter en utslitende helg (min egen feil, jeg vet) møtte jeg opp på uni på mandag for å få tilbakemelding på essayet jeg leverte inn før jul. Det gikk overraskende bra, jeg fikk 60% av 70%, altså det som tilsvarer B i det norske skolesystemet. Så den er jeg kjempefornøyd med, og det ga meg en liten piff videre.

Videre så har vi holdt på med et fargeprosjekt, noe som betyr at jeg har tilbragt noen dager i fargemørkerommet. For å opplyse dere: alt foregår i bekmørket. Ingen trygge infrarøde lys her, nei! Men det var utrolig spennende, og heller ikke så vanskelig ettersom en allerede kan det basiske fra svart/hvitt-mørkerommet. Eneste var at jeg følte meg heller fargeblind etter å ha stirret timesvis på bilder for å finne ut om de er for blå eller for cyan, for røde eller for magenta. Men så var det ute av verden også, og på tirsdag hadde vi crit (kritikk) på det prosjektet. Det var også personlig prosjekt, så tema og alt var helt opp til oss. Det som fikk meg til å frike ut litt var at vi ble delt inn i grupper, hvor hver gruppe skulle presentere og kritisere hverandres arbeid for resten av klassen. Min gruppe begynte med mitt prosjekt, og jeg frøs helt. Gruppen snakket litt om prosjektet mitt, hva meningen min bak det var og så videre, og jeg kom ikke med en eneste kommentar selv. Eller verst av alt: ingen av lærerne kom med noen spørsmål eller kommentarer. Det har jeg ikke opplevd før, og siden vi også får karakterer på hvordan vi snakker for oss på criten tenkte jeg at nå var løpet kjørt.

Etter to til (relativt) intense dager med analysering og skissering i min visual diary, sendte jeg Ingeborg ned med den og fikk den levert inn før semesterslutt (jeg var for langt nede på søvn og følte meg følelsesmessig og fysisk for ustabil til å tiltre offentlig). Da hun kom opp igjen kom også Inger, som hadde med seg karakteren på fargeprosjektet mitt. Og her kommer den gode nyheten, på karakterarket mitt sto det følgende: A beautifully poignant set of images that reflect a sense of loss and isolation. The images were well balanced in terms of colour and sequenced well. Overall mark: D.

Til informasjon: D står for distinction, og tilsvarer en norsk A. Selvskrytet tar kanskje litt overhånd her, men la oss nå bare innse at det er fordi jeg ikke er vant til å få toppkarakterer. Så tusen takk til farmor, dette prosjektet var for (og om) deg! Så i dag feiret jeg med et par timer ettermiddagssøvn før trening, sushi, Ben & Jerry´s og Big Bang Theory med Ingeborg og Helene. Hvem skulle tro denne dagen skulle ta seg så bra opp! Og nå er det strengt tatt en uke fri, de kaller det så fint reading week, men noe strukturert pensum å lese på har vi ikke. Så jeg skal kose meg med den lektyren jeg har, og restituere meg vel og bra før neste prosjektbrief blir lagt ut.

God helg, folks!

Personlig prosjekt, semester 1

2011-01-13T01:39:00.000+01:00

Endelig kom scanneren min i posten, negativscanneren som jeg fikk av far, Kirsti og trollene til jul. Å, hvor nydelig den er (for dere spesielt interesserte så er det altså en Canon canoscan 9000f). I kveld feiret vi vårt nye bekjentskap ved å scanne inn mitt siste innleverte prosjekt, fire svart-hvitt bilder som ble mørkeromsprintet på fiberbasert papir. Temaet var denne gang helt opp til oss selv, og inspirasjonen min var årstiden og SAD - eller seasonal affective disorder. I Norge ble timene med dagslys drastisk kortet ned etterhvert som dagene i november gikk, og mangelen på lys kan for mange gi den tunge vinterdepresjonen. Lysbehandling er en behandlingsmetode som kan virke mot depresjonen og angsten, noe som igjen viser til hvor viktig lys er for å føle lykke. Følelsen av at en er alene kan bli en traurig hverdag, og jeg dedikerte derfor denne serien med bilder til ensomheten.

Desember i mitt hjerte

2011-01-07T04:03:00.002+01:00

Years and years ago, when I was a boy, when there were wolves in Wales, and birds the color of red-flannel petticoats whisked past the harp-shaped hills, when we sang and wallowed all night and day in caves that smelt like Sunday afternoons in damp front farmhouse parlors, and we chased, with the jawbones of deacons, the English and the bears, before the motor car, before the wheel, before the duchess-faced horse, when we rode the daft and happy hills bareback, it snowed and it snowed. But here a small boy says: "It snowed last year, too. I made a snowman and my brother knocked it down and I knocked my brother down and then we had tea."

Dylan Thomas

Min norske Vinter er saa vakker;
De hvide sneebedækte Bakker,
Og grønne Gran med puddret Haar,
Og trofast Iis paa dybe Vande,
Og Engledragt paa nøgne Strande;
Jeg bytter neppe mod en Vaar.

Nu Dalens muntre Sønner glide
Paa Skier ned fra Fjeldets Side
Saa rask som Piil i Luften fløi,
Nu let paa Skøiter de sig svinge,
Nu Kanefartens Bjelder klinge,

Og Øret dirrer af den Støi.

Fred hvile over Kuldens Bolig!
Der sidder raske Nordmand rolig,
Beskjermet mod hver Uvens Vold;
Og den, som turde Freden bryde,
For sildig skal den Kamp fortryde;
Vi føre Frihed i vort Skjold.

Om Alting fryser her i Norge,
For Venskabs Varme tør jeg borge;
Thi der er Ild i Nordmands Bryst.
Kom, Broder! kom, men uden Kulde,
Hverandre indtil Døden hulde,
Syng Venskabs Skaal med mandig Røst

Johan Nordahl Brun

Godt nyttår alle sammen!

Minner fra en perfekt dag i Cardiff

2010-12-23T00:59:00.000+01:00

Tusen takk til verdens beste Mari, det vil ikke være det samme å reise til Cardiff uten deg <3

Tilbake i fædrelandet

2010-12-15T03:42:00.002+01:00

Jeg har endelig landet litt på jorda etter fantastiske Paris, nærmere bestemt Ålgård. To ganger! Har vært travel og ikke hatt så altfor mye tid til over for skikkelig blogging, så det har blitt mer tilfeldige oppdateringer på vår fantastiske lolx-Swanseablogg. Ta gjerne turen innom der om dere føler for litt mer innblikk i studentkulturen i Wales.

Men ja, jeg var hjemme for et par uker siden i anledning min kjære mors 50-årsdag, en utrolig kjekk kveld feiret med slekt og venner på stamphuset på Ålgård. Vi lagte sang til den familiekjære melodien Grevling i taket, og holdt til og med en liten tale! Klapp på skulderen.

Etter en mildt sagt utslitende tur tilbake til Swansea (mista fly, overnatting på Gardermoen, undergrunnstreik, blinde damer, frost og forsinkelser) ble jeg liggende syk noen dager og fikk ikke deltatt på det personlige prosjektets kritikk. Men den gode nyheten er at jeg ble frisk nok et par dager senere til å gå på balletten vi hadde planlagt å se (helt fra siden vi trippet rundt i tutuskjørt selv på selveste halloween): Giselle! Det var utrolig hyggelig, søt stemning og svenske Lars ga meg en rask gjennomgang om hva balletten handlet om før den begynte, noe som var veldig bra for jeg hadde nok fattet minimalt hvis ikke. Aldri har jeg vært på ballett før heller, og det var skikkelig koselig å gjøre noe avslappende og annerledes rett før jul.

Vi var også en tur innom Swansea Winter Wonderland, et ganske stort tivoli satt opp ved marinaen. Der var det et antall karuseller, et svært ´Swansea eye` og en skøyteisbane. Jeg har nå fått det bekreftet at mine egenskaper på skøyter er blitt noe redusert de siste årene. Jeg hadde altså et fall, og i panikk for å ødelegge mitt (les: fars) 34 år gamle speilreflekskamera slengte jeg det likegreit i mitt eget hode - som tross alt ikke er like hardt som isen. Hadde en fin, blå kul i tinningen dagen derpå. Og selv om det var umenneskelig kaldt i Winter Wonderland denne dagen, fikk jeg kjøpt og spist det mest kvalmende snopet jeg noen gang har smakt så det veide jo selvsagt opp litt. Pluss kinamat, the Holiday, dyna og adventskos hos Mari etterpå.

Jeg døgnet en helg sammen med Inga og skrev mitt første essay, fikk til og med levert det tidsnok. Elise, Mari og jeg var på en førjulstur i Cardiff på julegavehandel, og framkalte også fargefilm for (min) første gang. Hadde en tårevåt avskjed med Mari, men det blir jeg så trist av å tenke på at jeg orker ikke å skrive noe om det. Jeg kommer til å savne deg, Majitosen! Får bare tenke at april ikke er sååå lenge til. Oslo, here I come!

Og så tok jeg farvel med alle fantastiske studenter i Swansea og vendte nasen nordover igjen. Smertefri reise denne gang, møtte til og med onkel på Gatwick. Overnatta et par netter hos Elin på Vaulen, ble syk igjen og måtte bare nyte å bli dullet med og det å ha en sofa å slakke'n på med dyna over meg. Paracet og te og fyr i peisen og mor. Det er ikke så galt å være syk når en er hjemme!

Inngangen til Sola's internasjonale ankomsthall gjør meg oppriktig stolt over norsk kunst!

Jeg har min egen hest i Swansea jeg!

Fargeframkalling med Elise og Mari :)

Paris, je t´aime (fremdeles)

2010-11-27T00:59:00.000+01:00

Åtte år var gått, og det var på tide med en ny visitt til en av mine yndlingsbyer of all time; Paris. Utrolig beleilig at photography avdelingen på Swansea Met bestemte seg for å la årets store utenlands felttur gå til akkurat denne byen! Det jeg elsket med det var at nå kunne jeg gjøre alt jeg ikke fikk gjort sist gang, da jeg kanskje var for ung eller for uvitende. Jeg dedikerte turen til det jeg elsker mest; kunst og kultur. Hovedanledningen var Paris: Photo, du kan vel kalle det Paris fotografiske svar på New Yorks fashion week. Paris: Photo var en utstilling i Louvre, fordelt på tre rom med 200 fotografers verk utstilt i hvert. Og vet du hva? Jeg gikk ikke en gang der.

Vi hadde tre fulle dager på oss til å utforske byen, og fra min synsvinkel kunne de ikke ha blitt utnyttet bedre. Da vi ankom Montmartre, alle passe slitne eller eventuelt overtrøtte etter en bereiselig natt med buss og tog, gikk vi rett opp på toppen bak hotellet vårt; Sacre Coeur. Med utsikt over hele Paris ble dette en plass jeg besøkte daglig, et herlig sted å la inntrykkene synke og tankene flyte. Videre spaserte vi gjennom Montmartre og bortover mot Champs Elysèe, og kort fortalt gikk hele dagen til denne gåturen. Vi nådde til slutt Triumfbuen, og her fant vi ut at det meste ordner seg om du er kunststudent i Paris: vis fram kameraet og studentbeviset så kommer du gratis inn på det meste av gallerier og offentlige kunstneriske knutepunkter. Toppen av triumfbuen viste en 360 graders utsikt over hele byen, i tillegg til at bygget i seg selv er ganske imponerende bygget og innehar en interessant historie tilbake til Napoleonstiden. 2000 ukjente soldater fra ukjente land ligger begravet under bygningen, tenk det.

Siden vi var så godt i gang med trappegåingen opp triumfbuen, bestemte vi oss for at vi like greit kunne gå opp trappene til Eiffeltårnet også. Stor skuff ble det da vi fant ut at det bare gikk an å gå opp til andre etasje, fra derfra måtte man ta heisen opp til topps. Skuffelsen ble likevel kortvarig da vi nok en gang lot oss bli overrumplet av den fantastiske utsikten. Det er noe med Eiffeltårnet om kvelden når det er opplyst og ikke så folksomt, det kan gi ethvert menneske en trang til å bli holdt litt rundt. Så gikk kvelden med til rødvin, italiensk mat, og å sitte på toppen av Sacre Coeur utover natta med enda litt mer rødvin og nyte eksistensialismen.

Resten av turen kort oppsummert: en tur rundt på Louvre, kunstutstillinger med Jean Michel Basquiat, Larry Clark, Sophie Calle, rødvin, hvitvin, Boulevard de Clichy, litt mer rødvin, hotell-utsjekking, utstilling med Andrè Kertesz, Ellen Kooi, Sally Mann (den var utrolig bra!), rusling i gatene bortover Seinen og Notre Dame, og en lang ubehagelig tog- og busstur hjem til julepregede Swansea. Resultat: utslitt og lykkelig. Paris, jeg er snart tilbake igjen, det er et løfte!

På toppen av Sacre Caeur

Innsiden av Triumfbuen i Camps Elysèe

Fra toppen av Triumfbuen

Louvre

Modern Museum of Art

Sophie Calle´s utstilling; Rachael, Monique

Vinsjappa på hjørnet

Notre Dame

Au revoir Swansea, bonjour Paris!

2010-11-18T00:12:00.002+01:00

I kveld var jeg vitne til enda litt mer stereotypisk britisk kultur, og det er herlig å kjenne sosialantropologen i meg vokse til tider. Mari og jeg var nemlig på åpning av en ny pub i området, som Lasma har begynt å jobbe på. Her var det live band som spilte de mest kommersielle hitene fra de siste tjue årene, fjorten forskjellige TV-skjermer med ti forskjellige programmer på, buffet, øl og mennesker i alle aldrer fra 18 og oppover. Når det er sagt var kanskje aldersgruppen som gikk mest igjen 60+, og for en stemning det ble på den lille brune puben! Utrolig god mat var det også, men det som var aller best var at de på en av tv-skjermene viste landskampen Norge - Irland. Til tross for at vi generelt er under gjennomsnittlig interessert i sporten, kunne vi ikke la være å stirre på kampen vi hadde ramlet over. Vi var også mest sannsynlig de eneste nordmennene i lokalet, for da Huseklepp smelte inn til 2-1 hylte Mari (tror hun ble ganske overrasket selv) av begeistring, og det var den eneste reaksjonen på kampen som var å spore. Ironisk at det ikke er britene som faktisk er godt over gjennomsnittet interessert i fotball, men to jenter som ikke aner reglene til offside en gang, som følger med. Heia Norge! Noen som vet hva det var kvalifisering til forresten..?

Nå er sekken nesten ferdig pakket, ekstra filmruller, kameraer, kameralinser, nattas og pass er krysset av huskelisten, og Edith Piaf sin særegne stemme runger ut i krypinnet mitt i Dylan Thomas Halls. Om en time sitter jeg på bussen som frakter oss de fire timene til London, før vi hopper videre på toget som ruller gjennom tunnellen under kanalen til Frankrike. I hodet mitt er jeg mer klar enn noen gang; jeg reiser til Paris i kveld! På søndag kommer jeg hjem med forhåpentligvis utrolig mange gode minner, og et antall eksponerte filmer klare til framkalling. Jeg gleder meg så mye at jeg får frysninger bare ved tanken på Seinen. Så kos dere hjemme, vi skrives på søndag!

Oh, and yes Nigel, I will bring back some nice parisian decoration for your fridge :)

I´m Norwegian, I´m not stupid

2010-11-16T03:56:00.001+01:00

Som sikkert noen av dere hjemme fikk med dere, så var 50.000 av Uk´s studenter samlet i London på onsdag for å demonstrere mot regjeringens kutt i studiebudsjettet, høyere avgift og så videre. Det ble til en voldelig demonstrasjon, og på torsdag fikk vi i oppgave til Visual studies å ha med et bilde som passer til tittelen ´protest´.

Jeg hater å tolke bokstavelig, så jeg valgte meg et bilde av Sally Mann, en av mine yndlingskunstnere. Bildet heter Candy Cigarette og er av datteren hennes Jessie. Derfor ble jeg også litt satt ut da jeg kom til timen og så alle bildene de andre studentene hadde hengt opp - alle var av demonstrasjoner. Siden jeg hadde glemt igjen printen min i biblioteket kvelden før fikk jeg ikke hengt bildet mitt opp, men det var med på minnepinnen. Så ble jeg skikkelig stresset og tenkte at dette blir fælt, dette blir flaut, nå blir jeg nødt til å snakke mye for å forklare hvorfor jeg har valgt akkurat dette bildet. Det positive var at Hamish kommenterte at det ikke var noen som hadde tenkt på kunstneres protester, det negative var at det ikke ble nok tid til å vise bilder som ikke var blitt printet ut og hengt opp på veggen. Så med andre ord så ble det ikke tid til noe kunstnerisk liksom-debattinnlegg fra meg uansett.

Noe av det jeg liker spesielt godt med kurset mitt er at det fokuserer så mye på nettopp kunst. Det er ikke bare foto, men kunstfoto. Det er så mye mer, det er et så mye videre spekter innenfor hva en kan gjøre. I dag var jeg rundt og så på andreklassingenes utstillinger, som alle åpnet i dag. Utrolig mye kreativt arbeid, og kanskje ikke akkurat det stereotype av hva en ville forestilt seg når en tenker på ordet fotoutstilling.

Vi på første året har nettopp blitt ferdig med første workshop, som for min del var studiolighting. Her var det mye teknisk ute og gikk, og veldig mye lærerikt. Det var også den tidligste forelesningen i uka, så det ble litt ekstra vanskelig å holde tunga beint i munnen. Stakkars tutor Paul prøvde seg på den ene morsomheten etter den andre for å holde på oppmerksomheten vår, da er det jammen ikke lett å være norsk og bare forstå en tredjedel av småkommentarene som popper opp. Som for eksempel da han fortalte oss om red head-light, en lampe som er på 1000kw. Og hva kaller de så en lampe på 2000kw? En blondie.

-Å, sier Mark fra fotojournalistikk, jeg trodde en blondie var et dimmet lys. *spredt latter i studioet*

Og der sitter Inger og jeg, de eneste blondinene i rommet, og kikker rundt oss som tente lys og lurer på hva vi har gått glipp av nå, og finner det lurest å bare smile med de andre og prøve å holde på tilstedeværelsen i blikket. Frasen "I´m Norwegian, I´m not stupid" sitter ganske løst i ordforrådet vårt etterhvert.

Nå har vi begynt på neste workshop, som er medium format film, og på onsdag skal vi ut og knipse på egenhånd med disse svære analoge kameraene. Det blir stort. Det blir bra.

Mindre snakking, mer fotografering.

Akkurat som vi liker det.

Sally Mann - Candy cigarette

Fra soloppgangsturen til Ingeborg og meg i oktober.

Constitution Hill - den bratteste bakken i Swansea.

Her skal vi løpe opp en dag.

Swansea sett fra Mount Pleasant, kl 07.30 en mandagsmorgen.

Frisk luft for et friskt sinn

2010-11-10T01:14:00.003+01:00

Nordmenn vet å verdsette vakker natur, og det er en plass waliserne har skrøytet utrolig mye over til oss; Gower. Etter en periode med lite dagslys og mye stress, som jeg forklarte i forrige innlegg, var det derfor fantastisk at Lasma, ei utrolig søt jente i Mari sin klasse, spurte oss om vi ville være med på en liten kjøretur for å utforske den kjente walisiske halvøya. Vi stablet oss fire personer inn i den minste og søteste minien jeg noen gang har sett, og så tutet vi avgårde med klampen i bånd og godt under fartsgrensen. Her kjørte vi forbi flere surfestrender, feriehuset til Catherine Zeta-Jones - som er født og oppvokst i Swansea, på postman Pat-veier og i ekte, britisk overskyet gråvær. Utrolig herlig å komme opp på toppen med utsikt over Three Cliffs Bay, gå over golfbanen som er lagt rett på et jorde med beitende kyr, se utover sjøen og lukte havsaltet i lufta. Jeg følte meg nesten som Elizabeth Bennet der jeg gikk i motvinden i det særegne, britiske landskapet. Gi meg en kjole med empireliv og en bok i hånda, så er jeg der.

Boka ble byttet ut med mitt analoge kamera for denne gang, men stemningen var for min del den samme. Og hvem vet, en dag er jeg kanskje tilbake med kameraet i hånden og med den rette kjolen på.

Shoot first, think after

2010-11-07T16:51:00.000+01:00

Etter en lang mandagsnatt med hodet dypt ned i min visual diary, ørene godt inni Mozarts oppløftende toner og med god hjelp av min personlige klassiske disk-jockey Ingeborg (og i godt selskap av hennes kavaler Merlot), var jeg klar for å levere inn mitt andre prosjekt til Swansea Met University: Compass point. Prosjektet var et gruppearbeid som gikk ut på at hver gruppe fikk utdelt hver sin retning i Swansea, Nord-Vest i vårt tilfelle, og at vi skulle fotografere hva som helst innen det området. En utrolig åpen oppgave i grunn, noe jeg syntes var litt skummelt. Heldigvis havnet jeg på en veldig ok gruppe, og vi bestemte oss for å reise til Pembrey Country Park, en svær park som består av bunkere, strender, ridebaner og et skisenter, kort oppsummert. Skisenteret er faktisk det særeste; det er en bakke bestående av sand og strå. Trenger ikke snø her, nei. De har visst flere slike rundtom i hele UK.

Det som er stressende med fotoprosjektene er at hele mørkeromsprosessen er helt ny for meg. Egentlig er det å fotografere analogt helt nytt for meg. For å forklare det enkelt så fungerer printemørkerommet akkurat som kameraet: du stiller inn fokus, blender og lukkertid. Så om du får en dårlig print kan det være noe som har skjedd når du tok bildet, når du fremkalte filmen, eller når du gikk gjennom hele printeprosessen. Det blir altså lange dager i mørkerommet, og selv om det er utrolig spennende er det også veldig utmattende.
I tillegg til de ferdige bildene skal vi også levere inn en visual diary, en slags dagbok med inspirasjon, ideer, prosess- og progresjonsbevis og vår egen evaluering av det vi har gjort. Sikkert ikke noen overraskelse, men det var altså denne som holdt meg oppe mandag natt.
Noe jeg ikke helt hadde tenkt på på forhånd, var at med 4,5 timer søvn blir en ofte litt vimsete, fjollete, useriøs eller ja - overtrøtt. Det passer litt dårlig siden vi også blir evaluert når vi presenterer bildene våre, og gir tilbakemelding på andres bilder. Så vet vi det til neste gang! Neste prosjekt er self-study, så da velger vi helt selv hva vi vil fokusere på. Jeg er ennå ganske usikker, men Hamish rådet meg bare til å begynne. Just shoot. Shoot first, think after. That´s the best advice I can give you. Jeg liker Hamish.

Høsten har også kommet for fullt her i Swansea. Selv om det ikke er særlig kaldt (temperaturen varierer faktisk utrolig) har regnet begynt å dale. Det fine er at det nesten bare regner om natten. Så jeg våkner bortimot hver dag til regnpisk på vinduet, og innen jeg kommer meg ut dørene på vei til uni har det stoppet. Til tross for regn og vind er høsten min yndlingstid på året, alt på grunn av de mer eller mindre to ukene når hele byen blir fargelagt. Trærne og bakken blir gule, røde og oransje, og stemningen blir magisk. Da blir Nora lykkelig.

På fredag var jeg ute og kjøpte meg gitar! Så nå har jeg fått meg en kjekk liten waliser i hus, herlig. Det ble bursdagspresang fra Farmor, så tusen takk!

UK´s svar på skitrekk.

Utsikt fra verdens minste, søteste mini

Gower, et nydelig landlig område litt utenfor Swansea.

Godt likt av nordmenn, og det er ikke for ingen grunn.

Ikke helt kledd for gjørmeskogstur.

Hallo-vin!

2010-11-03T02:02:00.001+01:00

Som en kanskje hadde forutsett, så feirer de halloween litt mer her enn hva som er normalt hjemme i det kjære fædreland. Vi tenkte vi skulle prøve noe nytt, og etter en fredagskveld foran Billy Elliot på tv-skjermen fant Mari og jeg det perfekte ballerinakostymet blant barneavdelingen på H&M og billigkroken på Primark.

Ettersom våre innerste barndomsdrømmer endelig hadde kommet i oppfyllelse (om enn bare for en kveld), trippet og hoppet vi bortover Svanesjøen med den største iver, til halloweenfesten til noen fotostudenter på tredje året. Mari lærte til og med de fem første posisjonene (tommel opp for Ballet for dummies på youtube). Jeg tror britene fort la merke til at vi ikke er helt inni halloweentradisjonen, vi nordmenn. De fleste hadde x antall cl størknet blod på kostymet, mens vi kjørte litt cool med gamle damer, engler og matroser. Men en bra kveld ble det uansett, selv om snopeskåla beregnet på de yngre og uskyldigere vampyrene ble gradvis tynnet ut for de beste godbitene. Og så lekte vi ´ta det kamera og la det vandre´. Og så lærte jeg å sjonglere.

First impressions

2010-10-22T11:14:00.000+02:00

Mitt aller første innleverte, egenproduserte, analoge prosjekt! Framkalt og printet av meg selv.

21 and fabulous!

2010-10-21T01:02:00.004+02:00

Haha, sorry - couldn´t help myself.

Sist mandag sprang jeg rundt i ren ekstase, rusa på koffein og livet. Det var selvsagt nyheten om at bildet mitt var blitt valgt ut til utstillingen "our summer" som bidro til denne uante energien, i tillegg til at jeg hadde fått to brev og en pakke i posten, kritikken til mitt første prosjekt skulle være neste dag og bursdagen min dagen etter det igjen.

Kritikken gikk veldig bra synes jeg, de nevnte ting jeg allerede var klar over, så ingen store overraskelser der. Herlig å ha levert inn et fiks ferdig prosjekt - om enn ikke perfekt som jeg ville hatt det. Nå er vi i full rulle med det neste, som er i teorien et gruppeprosjekt, men jeg aner ikke helt hva det er briter legger i det begrepet. Jeg kan komme tilbake på hva prosjektet går ut på en annen gang.

Bursdagen min ble nokså magisk! Den startet med allsang fra familien Lerstøl, innspilt på dvd og sendt over dammen til bursdagsfrokosten min - fantastisk! Jeg ble litt på gråten der jeg så alle hilsenene som så fint var spilt inn til meg, og Jone som lurte på hvordan det egentlig ser ut der jeg er nå. Litt norsk sjokolade og andre kjempekoselige bursdagskort i posten la heller ikke noen demper på stemningen.

Så hendte det at jeg ble stengt ute fra kjøkkenet. Da jeg endelig ble sluppet inn etter nærmere en time, hadde mine fantastiske roomier pyntet opp hele rommet med banner og ballonger. Tusen, tusen takk til skjønne Ingeborg, Helene og Inger! Så var det all set for litt bursdagsfest! Vi fylte opp kjøkkenet og gangen og rommene så langt det gikk, og folk hadde med kake, vin og mat. Utpå kvisten ble det nokså livlig, og kreativ student som jeg er eksperimenterte jeg med litt mer uvanlige måter å komme meg ned trappen på. Det resulterte i en lilla arm og en blå rumpeball. Neste morgen måtte jeg smile utrolig pent og lenge til vaskedamene for å få dem til å overse hvilken stand kjøkkenet var i, og la meg rydde og vaske opp selv og slippe unna en bot på 25 pund. Alt i alt en meget bra aften!

Fredag var det duket for den store åpningen av "Our Summer" på Grand Theatre. Det var kjempe spennende - og ikke minst nervepirrende! Jeg klarte ikke å slappe av for alt i verden, og var passe distansert i forhold til pågående samtaler. Det var utrolig mange bra bilder fra andre- og tredjeklassingene, og veldig spesielt å se mitt bilde henge sammen med deres, men jeg fikk mange bra tilbakemeldinger likevel!

En av grunnene til at jeg liker meg her er at det er så mange folk som deler de samme interessene som jeg. Det er ikke unormalt å gå på galleriåpning som pre-drinks, og miljøet er virkelig inspirerende. Og i Swansea er det faktisk veldig mange kunstutstillinger - så å si hele tiden. Kunstnere mingler, bånd knyttes. Nettverk utvides, kunstnerisk horisont utfordres. Jeg går på et fakultet med bare kreative linjer, og jeg merker det. På søndag gikk jeg og nordmennene en real søndagstur, hvor vi fulgte etter et kart som skulle vise diverse kunst - i form av hva, det vet jeg ikke. Som Mari sa, som den ekte nordmannen hun er; turen er kunsten, Nora, turen er kunsten! I jakten på kraterne klarte vi å gå oss bort og endte opp noen kilometer fra der hvor løypa skulle ende, men en skikkelig tur var det i allefall. Og nydelig natur. Flotte kratere som "you may fall into, and it may be filled with water". Utrolig bra skrevet, kjære kartbeskriver, vi hører at denne typen aktivitet ikke er av den vanligste sorten her i UK.

Den fine Svampe-Bob kaka jeg fikk av Christoffer!

Bare for å poengtere: dette var ikke egeninnkjøpt,

og ja - jeg fikk med meg alt hjem fra byen også. Minus en tryllestav.

Og bare for å bevise:

dette bildet er tatt fem dager etter min ferd ned trappa.

Nora Lerstol is...

2010-10-11T16:34:00.001+02:00

..in on the 'our summer' exhibition at Grand Theatre, Friday 15th!

'Our summer' er altsaa en utstilling som arrangeres av tre 3. klassinger, hvor studenter paa hele fotolinja paa SMU kan sende inn bidrag som kan bli trukket ut til aa utstilles. Jeg sendte inn tre bilder, og de ville ha med det ene! Det blir spennende, jeg har aldri stilt ut noe paa en skikkelig utstilling foer. Stor takk til Karina, for aa vaere min lille muse!

Jeg har 20 grader og sol jeg, du da?

2010-10-11T00:55:00.001+02:00

Første prosjekt har deadline tirsdag, ergo har jeg tilbringt det meste av tiden den siste uka i mørkerommet, og prøvd å forstå hvordan det egentlig bør gjøres. Da jeg fremkalte filmen min klarte jeg å eksponere hele rullen for lys før den strengt tatt skulle, og mistet halvparten av bildene på den (blant annet bildene jeg tok i nydelige Mumbles sist søndag). Man lærer av ens feil! Og jeg gjør ikke den igjen, for å si det sånn.

Jammen ikke lett å være helt nybegynner på noe som folk forventer at en kan fra før av. Inger, Thea og jeg måtte spørre han ene læreren vår om han kunne virkelig forklare hvordan en får bildet i det hele tatt ned på papiret, du vet, slike grunnleggende detaljer som er greie å vite om før en begynner. Når det var forklart så var det bare å sette i gang, komme inn i prosedyren og prøve og feile! Utrolig spennende, selv om en blir litt tullerusk i hodet av å være timesvis i et kaldt mørkt rom som lukter kjemikalier (som forresten lukter kyllingnudler).

Vi har også fått litt mer innføring i hvordan kurset blir lagt opp, og en litt fastere timeplan å forholde seg til, noe som er veldig greit. I morgen er første seminar til det teoretiske valgfaget; image, fact, representation, og jeg regner med resten av dagen vil bli tilbringt i mørkerommene, nok en gang.

Denne helga har vært fantastisk avslappende, på fredag var jeg på cheesy-Friday hos Elise og Christoffer, og spiste meg mett på ost, kjeks og rødvin til god musikk i godt lag. Herlig. De har forresten en blogg som er verdt å sjekke ut: http://swansealicious.wordpress.com/ . I går var joggepatruljen på vakt, og trampet gjennom Swansea´s gater i nesten en time. Utrolig flaut egentlig, for jeg er sikker på at jeg kan telle på en hånd hvor mange joggere jeg har sett eller truffet på i denne byen. Vi skiller oss rett og slett ut, men med tanke på hvor mye av denne vakre byen en får sett på den måten gjør det lett verdt det. Joggepatruljen består forresten av meg, Ingeborg, Helene og Tom Daniel. Helene har vært og nasset seg i London i helga, så hun har 7,5 km å ta igjen når hun kommer hjem igjen. Hah.
Utenom det så ramlet jeg tilfeldigvis over en svær musikkbutikk, hvor jeg selvfølgelig satte meg ned og klimpret litt på de få notene jeg husker. Jeg vurderer sterkt å kjøpe meg en billig gitar, for mine gitaregenskaper blir ikke bedre med min smekre gitar liggende hjemme i Norge, for å si det slik! Og i og med at jeg skal være her i tre år, tror jeg at 500 kr i en grei kasse er en bra investering. Kvelden gikk til lasagnespising, sjokoladekakebesøk hos Tom Daniel (som egentlig skulle vært kokk) og nørding med visual diary, som også skal inn på tirsdag.

Nørding sto også på planen i dag, men ble fint skyvet unna da jeg så gradestokken på nett, og blå himmel ut vinduet. Jada, 20 grader og sol. Jeg har faktisk ligget i bikini i dag, 10.10.10, og solt meg i varmen, blitt stukket av to vepser, og oppført meg som en real livsnyter. Der lå jeg med gode venner, god musikk, og lurte på når flaksen min skulle snu. For foreløpig ser dette virkelig ut til å være for godt til å være sant.

Ingeborg og Johan

Hvem trenger frisør når en har en Helene?

Stjal et av bildene til Janne, fra Mumbles-turen sist søndag.

Mari, jeg, Elise og Silje

En glad gjeng på Fresher´s UV-party! Inger, jeg og Helene

Jeg og roomie Ingeborg

Sushi-søndag!

Rogn-sushi smaker interessant...

Make tea, not war

2010-10-03T13:06:00.001+02:00

Etter to og en halv uke i sauelandet føler jeg meg egentlig ganske godt slått til ro. Hvis du lurer på hvorfor jeg kaller det sauelandet, så er det ganske enkelt fordi her er sauepopulasjonen tre ganger større enn menneskepopulasjonen. Engelskmennene kaller walisere for sheep-shaggers, så strengt tatt er sau et litt ømt tema. Merket ekstra godt hvor utrolig mange sauer det er her da vi reiste på tur til bondelandet på onsdag. Hele førsteklasse på fotolinja (eller så godt som) pakket seg sammen og reiste til landsbyen Brecon, som ligger en og en halv time fra Swansea. Utrolig fin plass! Desverre har jeg ingen bilder fra turen, ettersom jeg bare tok bilder på film. Men det var en kjempehyggelig tur, og jeg ble ganske godt kjent med flere i klassen, og lærerne ikke minst - som vi var ute og tok noen pints med på den lokale puben begge kveldene vi var der. Det var en megaspesiell opplevelse, når jeg fikk smake på ale´en til han ene læreren, og hun andre fikk smake Baileys og kaffe for første gang av meg. Det er forresten en drikk som er veldig uvanlig her, jeg må så og si forklare bartenderen hvordan den skal lages for å få det servert.

Uansett, i Brecon bodde vi alle på en gård, og fikk fotooppdrag hver dag. Første dagen skulle vi fotografere noen bøtter, utforske kreativiteten vår, og samles til en kritikk som kveldskos senere. Det høres kanskje litt sært ut, men det er veldig sosialt og det skaper både debatt og humor! Selvsagt var det også nervepirrende å se sitt eget bilde på storskjerm, uredigert og uten å ha sett det skikkelig selv først, men det gikk bra. Neste dag ble vi delt inn i grupper, hvor alle på gruppa skulle ta tre bilder hver til tittelen "The great escape". Selv ble jeg ganske tidlig ferdig, jeg var den første på gruppa mi som fotograferte, og så å si resten av dagen gikk bort til døsing. Resten av gjengen så ut til å ha sine bilder ganske godt planlagt, så selvtilliten min sank egentlig mer og mer etter hvert som folk ble ferdige. Det ble en ganske stor opptur da vi begynte med kritikken samme kveld, da folk enstemmig stemte fram mine bilder som beste sett (som nok var den gjeveste prisen, bare for å skrøyte litt av meg selv;). Utrolig herlig å motta prisen, som var en fotobok med bilder tatt av flere forskjellige fotografer, deriblant mange av lærerne. Ego-boost!

Jeg gleder meg allerede til neste tur, som blir i november. Da vender vi nesen mot det fantastiske Paris, som jeg lenge har hatt lyst til å besøke en gang til i de senere år, og endelig se litt mer enn bare Disneyland. Og så skal vi jo ta tog gjennom tunnellen, og det har jeg også alltid hatt lyst til. Så jeg er veldig positivt innstilt for tiden!

Nå er Freshers week over, som kanskje er hovedgrunnen til at det har blitt få blogginnlegg de siste ukene, og vi har endelig litt tid til overs. Det første prosjektet vårt "First impressions" skal inn om en og en halv uke, og på tirsdag blir det full dag i mørkerommet! Det gleder jeg meg utrolig mye til, jeg som aldri har vært borti noe mørkerom før. I går var jeg og fotograferte Wind Street på en lørdagskveld, altså hovedgata med alle barene, nattklubbene og pubene i. Morsom opplevelse å se flatfylla på kloss hold, og i edru tilstand selv. Har aldri fotografert med analogt kamera og ekstern blitz før, så jeg er utrolig spent på hvordan bildene blir. Når de er ferdige så legger jeg dem muligens ut på bloggen, vi får se.

Tilbake til Freshers da, som var utrolig gøy, og utrolig slitsomt på helsa! To uker med diverse temafester tar på. UV-party, uniform-party og pubcrawl, men de beste vil jeg si var Casino Royale-ballet, som ble holdt på VIP avdelingen på den største nattklubben i Swansea, og hypnose-showet. Hypnose-showet var nesten bedre enn noe standup-show jeg noen gang har vært på! 20 studenter ble hypnotisert, og overbevist om alt fra at de var finalister på x-factor, til at den høyre skoen til en i publikum var en telefon, og den eneste grunnen til at de ikke hørte noe i den andre enden var på grunn av den dårlige dekningen. Vi snakker også lap-dancere, helsesøster som skal lære forsamlingen hvordan gjøre best mulig blow-job, homofil aerobic-instruktør og diverse seksuelt ladde aktiviteter som jeg ikke trenger å gå nærmere inn på her, tror jeg. Fascinerende show.

Jeg trives fortsatt godt her hvor jeg bor, med gode venninner i nabodørene og faderlige campus securitas utenfor som alltid setter pris på å slå av en prat, og passer på at vi har det bra. Det eneste som tærer på meg er at vi ikke har noe skikkelig oppholdsrom. Jeg trenger en sofa!! Ingeborg og jeg henger en del på kjøkkenet, men det er ikke det samme som en god og myk sofa når en er klar for en slakk kveld med film og digg. Og rommet blir litt klaustrofobisk å henge i for lenge alene, så jeg gleder meg til å begynne å gå på visninger igjen.

I dag skal jeg ut på piknik på stranden med noen norske venner og franske utvekslingsstudenter. Håper alt står bra til hjemme, og at dere er flinke til å oppdatere meg om det som måtte foregå!

Mari 23 år!

Jeg og Inger

Har ikke nødvendigvis bord, men dekke på - det kan vi!

Silje, Janne og Christoffer

Helene og jeg på Revolution en kveld

En liten del av team Pink Panther, på Freshers UV-party. Inger, Helene, jeg og Ingeborg

Helene og jeg i parken en søndags ettermiddag.

Swansea - Norge 1-0: her er det fremdeles kjempemildt i været!

Her er det endelige selvportrettet mitt - sommeroppgaven vi fikk.

Nytt tlf nr og adresse!

2010-09-19T21:01:00.002+02:00

Jeg har fått fylt opp kontantkortet til mitt britiske nr, som er
+44 7709942187

Og min adresse fant jeg også, den er;

MCC04
Dylan Thomas Halls
Mount Pleasant Campus
Swansea Metropolitan University
Swansea
SA16ED
United Kingdom

Så nå kan dere begynne å tenke på bursdagskortene jeg ønsker meg i posten om en liten måned;)

Nå er gangen vår fullbooket, da Silje flyttet inn i går. Nå er vi altså fire norske jenter og en svensk, i oppgang C! Det har flyttet mange briter inn i de andre oppgangene, og de tar turene rett så det er rundt på kjøkkenet til folk og hilser på. Det kan vi like!

Her er litt bilder fra mitt nye bosted:)

Mitt rom er helt til venstre nederst på det lyse bygget.

Utsikten fra kjøkkenvinduet

Rommet mitt

Lørdagskos og nachos! Ingeborg og Tina

Kjøkkenbesøk av Miles og Chris

Klare for students welcoming på Townhill.

Ingeborg, Helene og jeg

Fant en svær park da vi var ute og jogget. Herlig plass nesten midt i sentrum!

Swansea University, det andre universitetet i byen.

Ankomst: Swansea

2010-09-18T01:06:00.000+02:00

Da var jeg kommet meg vel fram til Swansea! Reisen gikk så glatt som den kunne gått, ingen problem verken her eller der. Kom fram ved 21.30-tida onsdag kveld, og betalte taxien 40 kr for å frakte meg hjem. OK pris det! Jeg holdt på å gi securitymannen som skulle vise meg rommet mitt hjerteinfarkt, da han med friskt mot tilbudte seg å hjelpe meg med den ene kofferten min opp. Han var greit anpusten da vi kom frem. Rommet mitt er på ca 2,5 x 5 meter inkludert bad, og har det meste: seng, skap, pult, stol, hylle, ovn og oppslagstavle. Kjøkkenet deler jeg med fire andre, hvorav tre har flyttet inn til nå. Vi tipper sistemann kommer i morgen.

Og ja, det kryr av nordmenn her. Den første studenten jeg traff på var faktisk fra Norge. Min nærmeste nabo, Ingeborg, kommer fra Troms, rett over gangen bor Tina fra østlandet og så Lisette fra Sverige. Ser ikke ut til at jeg får praktisert så mye engelsk i hjemmet med det første, med mindre sistemann i morgen smeller til med en utenforskandinavisk opprinnelse. Det hadde jo vært litt gøy! Uansett er det en gjeng kjempekjekke folk jeg har truffet til nå.

I går var vi på International students welcoming. Vi ble kjørt til Townhill Campus, som er et lite stykke unna, og fikk høre litt om livet på skolen, hvem man kunne spør om råd og hjelp, og generell info om Swansea. Føler meg veldig godt tatt i mot, og gleder meg utrolig mye til mandag - første skoledag!
Ellers så var jeg og tre venninner ute og testet publivet i Swansea i går, og jeg lærte nesten å telle til ti på walisisk! Jeg har også fått handlet inn det viktigste jeg trenger for å overleve, og det for en slikk og ingenting. Utrolig billig med det aller meste her. Nå er gryter, tallerkener, bestikk, håndkler og oppbevaringsplasser i boks. Eneste bomkjøpet jeg har gjort til nå, er vannkoker. Vi har nemlig en egen spring med kokende vann på kjøkkenet. Til å fylle opp tekoppen med, liksom. Jeg er litt småfascinert.

Swansea er en veldig stor by egentlig, og jeg har ikke helt klart å orientere meg her ennå. Lommekartet er trygt med meg i veska, for å si det slik. Jeg og to venninner var på en liten joggetur i dag, og vi løp ned til stranda. Jeg fikk frysninger over hele meg. Langstrakt langs hele kysten, og med sykkelsti langs hele promenaden. Det var rett og slett nydelig. Her kan jeg trives! Jeg gleder meg til de neste tre årene.

Legger ut litt bilder fra plassen i morgen:)

Avgårde...

2010-09-14T23:59:00.000+02:00

Jeg tenker det hver gang, hver eneste gang jeg skal ut å reise. Denne gangen skal jeg være tidlig ute, slik at jeg kan slappe litt av før jeg må ut av døra. Og hver gang ender det opp som i dag.

Nå er klokka 23.30, og jeg har to fulle kofferter stående i loftstua, som ikke er i nærheten av ferdig pakket. I tillegg til det så har jeg en halvfull (stemmer det - ikke halvtom;) eske med vinterklær, som når er ferdig skal bli sendt avgårde til meg i posten. Sko, kamerautstyr, klær og diverse overlevelsesmateriale som for eksempel tivoliradioen min, skal få plass i to kofferter og ikke veie mer enn 40 kg. Ingen lett sak å prioritere hva som skal bli med i denne omgang og ikke. Bare den ene kofferten i seg selv veier jo 6 kg!

Til mitt eget forsvar, så er det en grunn til at jeg henger litt etter. Jeg har ikke akkurat sittet på latsiden de siste dagene. Jeg kom hjem fra Oslo på lørdagskvelden, og søndagen gikk bort til rydding av harddisker og redigering av de siste bryllupsbildene til Hilde og Endre. Hele mandag ble tilbragt på kjøkkenet, hvor jeg lagde tapas til familiemiddagen senere på kvelden. En kjempekoselig kveld ble det, med besøk av Farmor, Jone, Karina, Far og Kirsti. Og en hel del mat til overs.

Og i dag.. greit, jeg begynte å pakke for 6-7 timer siden. Jeg måtte bare lese ut den tredje Twilight-boka før jeg kunne konsentrere meg. Og jaja, turen til Wales går om åtte timer, enten jeg er ferdig pakket eller ikke!

Snakkes i Prifysgol! (Det er walisisk for Swansea, ja;)

So long!

En fantastisk uke

2010-09-06T02:07:00.000+02:00

På onsdag reiste jeg en tur til Bergen igjen. Der var det herlig høststemning, det myldret av nye studenter og fadderuke-arrangementer i gatene. Jeg skulle møte Helene på Kvarteret for en kopp kaffe før vi gikk hjem for en rolig kveld, noe som endte opp som en kopp kaffe og fire halvlitere og nattbussen hjem klokka ett. Jeg gled med andre ord tilbake i Bergen-modus med det samme jeg satte beina på bergensk jord.

Torsdag kveld hadde Aktivitetsgruppa innkalt til infovors med nye og gamle styremedlemmer, noe som var kjempekoselig. Ingenting er som litt kvalitetstid me RFere. Uheldigvis ble denne kvalitetstiden litt for bra, for før jeg visste ordet av det hadde Tom Stockman gått av scenen før jeg i det hele tatt hadde kommet meg ned til Kvarteret. Med andre ord fikk jeg ikke med meg en eneste note av bandet jeg kom for å se spille. Oppturen var at det ble noen toner på bandrommet med en livlig gjeng utover natta.

Etter nesten tre timer søvn løp Helene og jeg over byen for å rekke 11-kystbussen hjemover, en kraftanstrengelse med gode resultater, kjempeklare for Rått & Råde på fredagskvelden i Stavanger! Det ble en nesten litt ubeskrivelig kveld med Hansa på plass, 18-20 grader i sola, tusener av folk i godlynnet og fantastisk musikk. Det åpnet med Uncle Deadly, som jeg aldri har hørt noe av, men som ble en veldig positiv overraskelse. Geir Zahl fra Kaizers Orchestra var på vokalen, med søte rytmer som det passet å varme opp festivalen med. Videre spilte Mew, som ikke hadde det beste sceneshowet, men hvor jeg og Helene smeltet hver gang han snakket mellom sangene. Det er virkelig noe med det danske sprog.

Hovedattraksjonen for kvelden var jo selvsagt Band of Horses, noe vi hadde gledet oss til i fire måneder. Og de var verdt hele festivalpasset mitt! Dyktige musikere med sine særegne stiler, herlige å se på og stemningsskapende med sin nydelige musikk. På den neste konserten traff vi på Joakim fra Luni, som jeg egentlig ikke har sett siden videregående heller, så det var kjempekoselig! Tok lettere av med glowsticksa til the Prodigy konserten - noe som forrestene er av de særere konsertene jeg noen gang har vært på. Ikke helt min kopp te, om jeg kan si det slik, musikkmessig. Men utrolig morsomt ble det med en litt ironisk innstilling.

Siden jeg på torsdag var med på mitt aller siste RF-styremøte, og siden dekonstitueringen av det gamle styret skjedde tidlig i programmet slik at jeg ikke fikk sagt min ris & ros, vil jeg derfor gjerne komme med den nå:

Ros til Helene, Kaja og Pernille som er så søte og lot meg bo hos dem noen dager nok en gang.

Ros til nydelig vær og parking.

Ros til sushi.

Ros til gjensyn med gamle venner.

Ros til Rått & Råde og Band of Horses.

Ros til Hansa.

Ros til ego-boost.

Ros til Boondock Saints, is og deilig hjemmelaget krydderkake hos Ellen i kveld!

Hm, har visst ingenting å rise. Jeg må ha det altfor bra :)

Min aller første tallerken med sushi. Ever. Nam!

Band of Horses i bakgrunnen her, ja!

Stikkord for en ultimat dag

2010-08-30T14:54:00.003+02:00

Lørdagsgrøt, photoshoot, iskrem, Dirty Dancing på DVD, Mathilde & Karl.

Sjelefred

2010-08-25T00:39:00.001+02:00

Litt herlig med ferie er det også. Det er herlig å disponere dagene mine selv, og jeg gjør så og si akkurat hva jeg vil. I dag reiste jeg ut til sykehuset for informasjonsmøte om blodgiving. Å gi blod er en ting jeg alltid har tenkt på å gjøre, men aldri kommet langt nok til å gjennomføre. På en måte må det jo være den enkleste måten å hjelpe andre mennesker på: å bokstavelig talt gi litt av deg selv. Etter informasjonsmøtet skulle det taes noen blodprøver, da en ikke kan begynne å tappe før det er sjekket at alt er i orden i henhold til HIV og hepatitt osv.

En relativt enkel prosedyre skulle det være, denne blodprøven. Den gode nyheten var at jeg hadde fint og lavt blodtrykk. Den dårlige nyheten var at de ikke kunne finne blodårene mine. Etter mye leting og trykking og klapping klarte den ene sykepleieren å fylle tre av seks reagensrør, før det sa stopp. Og hvis jeg ikke skal klare å få ut nok blod til noen standard tester, hvordan skal jeg klare å fylle en halvliterpose da? Det endte i allefall opp med at to sykepleiere prøvde forgjeves i en liten halvtime, gjorde tre stikk, ga opp og ba meg komme igjen om et par dager.

Så tutet jeg kollektivt hjemover med svømmebasseng i skoene, og kjente på hvor herlig det er å komme inn fra et slikt vær og henge alle klærne til tørk med det samme jeg trør innforbi dørene, samtidig som det tunge regnet trommer høylytt på vinduene. Så i stedetfor å stå på wakeboard ned til treningssenteret, bestemte jeg meg for å nyte stemningen med litt pilates i stua. Og så lagde jeg hjemmelaget chilisjokolade av rå kakaomasse og kakaosmør. Sunn sjokolade. Og så har jeg endelig kjøpt billett til Band of Horses-konserten på Rått & Råde festivalen neste helg! Fantastisk ferie.

Weekend i Kristiansand

2010-08-23T23:57:00.001+02:00

På fredag vendte Siri og jeg nesen sørover sammen med far og familien, med kurs for Kristiansand og bryllupet til kusine Hilde og hennes Endre, og oppdrag: Barneavlasting. Det ble en aktiv helg hvor jeg fredagen møtte Elisabet og fikk testet nattelivet sørlandsbyen har å by på. Det kan, når sant skal sies, ikke en gang sammenlignes med Bergen, men det var riktig koselig likevel. Jeg kan godt forstå hvorfor Elisabet trives her nede. Lørdags formiddag gikk med på å teste shoppingmulighetene, og lørdagskvelden fikk testet kreativiteten utover hva en kan finne på innestengt på et hotellrom en hel kveld, samt tålmodigheten.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med hele helga, vi bodde på det flotteste hotellet jeg noen gang har vært borti, Clarion Hotell Ernst, og Siri og jeg havnet på det jeg gjetter er brudesuiten. Egen balkong i øverste etasje, den mykeste madrassen på kongesenga, og et soverom som var i underkant av størrelsen på stua vår hjemme. Det var rett og slett så luksuriøst at en ikke følte for å snakke med normalt stemmeleie i lobbyen. Under vielsen var jeg muligens mer nervøs enn selve bruden - som var absolutt nydelig -, men jeg fikk knipset noen veldig fine øyeblikk. Siri og jeg prøvde oss også på litt fotografering av Jone og Karina på lørdagskvelden, noe som viste seg å være enklere sagt enn gjort. Det luksuriøse interiøret på Clarion Hotell må ha gjort inntrykk på dem også, for "ingen fikk lov til å fotografere prinsesse Karina."

Og det å fotografere barn har jeg i den siste tiden fått erfare at ikke er en liten lek. Sist uke var jeg ute i Sandnes hos tante Bjørg, og gjorde noen forsøk på familieportrett av the Tomlins. Nå er det en gang slik at om yngste part ikke er helt enig med fotografen om oppsettet, er det ikke så mye annet å gjøre enn å følge instruksene. Heldigvis har lille Isabel et øye for fotografering, så de ble faktisk ikke så verst! Jeg spotter en liten fremtidig assistent...

Photoshoots sommer -10

2010-08-16T01:20:00.000+02:00

Daniel Herrebrøden (6mnd)

Familien Vik:

Mette, Sigbjørn og deres nydelige sønn, Noah Emil

Sommer

2010-08-09T22:41:00.007+02:00

Da var det på tide med et litt skriftlig innlegg på venterommet mitt igjen.. Har hatt det egentlig ganske travelt de siste to månedene, med jobb og fotooppdrag, venner og happenings om hverandre.

Men sånn er det når studentlivet står på pause, og arbeidsdagen er fra åtte til halv fire hver dag. Selv om det blir lite tid til overs, så må jeg innrømme at jeg stortrives på jobb. En lærer ufattelig mye av å være sekretær på føden! Kan ikke si at jeg har kjempelyst til å klemme ut en baby med det første. Å høre skrikene fra de blivende mødrene gjennom veggen til kontoret mitt er ikke akkurat oppmuntrende. Men det er derimot jordmødrene. Jeg spør og spør, og de svarer som best de kan og virker til å ha all verdens ro og tålmodighet. En herlig følelse å glede seg til å gå på jobb hver dag. Litt trist å tenke på at jeg har bare 4 dager igjen, så er jeg ferdig for i sommer.

Ellers så har jeg fotografert et bryllup, et par familier og litt for Bærland Menighet. For noen helger siden ble Asgaut og jeg fylkesmestere i swing, og senere samme kveld klarte jeg å forstue ankelen på samme dansegulv. Jeg har godtatt skoleplassen min ved Swansea Metropolitan University, og drømmer mareritt om flyttelasset og pakkelista. Jeg har laget urtehage i hagen (les: marka) bak huset, og gleder meg hver dag til kveldens jordbær & bringebær-smusi (les: smoothie). En helg var jeg oppe på Tjetland for årets store happening; Tjetlandsfestivalen. Fantastisk opplegg lagt av og med fantastiske folk. En sikker vinner for sommerene framover. På fredag var jeg på reunion med ungdomsskolen, ufattelige fem år har gått siden vi skilte våre veier! En riktig trivelig kveld - om enn litt nostalgisk - med en herlig gjeng. Gleder meg til å treffe på samtlige igjen på vannfestivalen i helga.

Likevel vil jeg si at min sommers høydepunkt var langhelga da min kjære Ida Katrine kom på besøk, helt fra Gudbrandsdalen. For de som ikke skulle vite det, så gikk vi i klasse sammen i Brasil. Så det har ikke blitt mange gangene vi har sett hverandre siden, men vi har klart å ordne det så godt det går. I fjor reiste vi en uke til Skiathos, mens vi i år var en smule dårligere økonomisk anlagt, og lagte ferien vår selv. Det ble sommerferien min for i år, og selv om den bare varte i tre dager, og ikke strakte seg lenger enn tre mils radius hjemmefra, var den så herlig!

Tjetlandsfestivalen 2010´s mest prestigetunge ølrebuslag: Team Tjessi!

Moster og Onkel Øyvind fylte 60 år i år, og det ble feiret i festlig lag i Haugesund by. Tillater meg å rose konferansierene og planleggerne bak show og struktur for kvelden; Gunnar, Marita og Ann Sølvi. Det var rett og slett price-less! Nedenfor ser dere mitt bidrag for kvelden: det Se & Hørske Monogram.

Tre flotte søstre i rødt: Tante Berit, Moster og mor :)

Elin & Kjetil 12.06.10

2010-07-24T10:02:00.001+02:00

Vi tok framtida på forskudd og den så sabla bra ut

2010-06-24T17:03:00.001+02:00

Vi drønte nedover Jacob Aalls gate, jentene hvinte og bar seg, og kanskje var jeg litt letta over at Ola hadde ødelagt sykkelen sin likevel og satt bakpå hos meg, for ellers måtte Guri og Nina valgt mellom alle fire, og da ville to tapt, og selv om vi ga blanke faen i småjenter med musefletter og rosinmugger, så hadde det ikke vært noe moro heller å kjøre med tomt bagga og plystre og myse mot solnedgangn og late som ingenting.

- Som jeg sa, Lars Saabye Christensen er et lite geni.

Og jeg har bestått årsstudiumet mitt i sosialantropologi! Juhu, nå må jeg bare bestemme meg for Falmouth eller Swansea, så begynner ting å se bra ut!

Min brasilianske hengekøye

2010-06-22T23:33:00.000+02:00

..er mitt favorittsted akkurat nå. Da Jone og Karina var på besøk sist uke ble de ganske begeistret også. Klarte å underholde Jone i nesten en time før playstationens makt ble for sterk.

Noen dager når jeg er ferdig på jobb, legger jeg meg nedi og nyter ettermiddagssola sammen med Beatles. Det er en bok som er så stemningsskildrende og drømmende virkelig, at jeg koser meg med bare et par sider om gangen, fordi jeg gruer meg allerede til å være ferdig med den. Lars Saabye Christensen er et lite geni.

Lola & Lorenzo, 11.06.10

2010-06-17T17:06:00.001+02:00

Hjemme igjen!

2010-06-13T22:48:00.003+02:00

Da har jeg sommerferie, jeg også! Sist tirsdag klokka 15.00 på trippet jeg ut fra gymsalen på Studentsenteret, og la bak meg seks timer med intens hjernegransking og et år med sosialantropologi. Eksamensoppgaven var litt for innsnevret til at jeg kunne ta ferie med god samvittighet, men ferie er da ferie likevel.

De siste dagene i Bergen fløy avgårde, men ble likevel godt brukt. Jeg fikk knipset litt for Kaja sitt avslutningsprosjekt på journalistikkskolen, hvor hun skulle lage et vampyr-magasin, jeg fikk gått på min første Garage Wineyard, og jeg fikk tilbragt timer i sola på terrassen i Damsgårdslien 24. Det fine med Bergen om sommeren er at parking er den mest allmenne fritidsaktiviteten som er å finne blant studenter. Tone og jeg tok en ettermiddag i Nygårdsparken (nedre del, vel å merke), med engangsgrillen og tivoliradioen, og om jeg ikke får med meg noen festivaler i sommer så vet jeg råd! For parklivet i Bergen må være det nest beste.

Nå har jeg jo fått meg jobb også, takket være Ingebjørg og hennes fantastiske mor, Oddrun. Så noen ferie før jeg reiser i september blir det neppe. Derfor passet det egentlig fint at jeg glemte igjen x antall eiendeler i Halvkannesmauet, som jeg antagelig ikke hadde fått presset inn i den allerede overfylte bilen som skulle frakte meg hjem likevel. Nå har jeg altså en grunn til å ta en feriehelg i Bergen! Noe jeg akter å gjøre.

Her hjemme har det også gått i ett kjør. Har funnet ut at et Bergensår er vanskelig å presse inn i ni Ålgårdskvadratmetre. Brasilkøya henger ikke like godt som i fjor, men er like herlig så lenge den henger likevel. Alt som var igjen av urtehagen jeg plantet i fjor, er koreansk mynte, så nå er det plantet nytt: timian, sitron-basilikum og miniagurk. Karina har blitt enda blondere, Jone enda høyere, begge enda like livlige. Jeg har tilbragt helga i bryllup, først et på Sola sammen med Bjarte Edvardsen, på fredag. I går giftet Elin og Kjetil seg, og jeg fikk være med hele dagen. Nydeligere brud skal en lete lenge etter! Jeg hadde frysninger gjennom hele vielsen. Håper de blir fornøyd med bildene når jeg har fått pløyd gjennom dem. Det var bare 1300, så det tar sikkert ikke så lang tid...

Tusen takk til mine kjære Helene, Kaja og Pernille for å la meg krasje hos dem i (ikke to uker, men) en hel måned! Dere er mine hjerteligste! Jeg savner søndagsmoduset, terrassechill´n, dobbelsengnachspiel og den generelle godstemningen som regjerer på en plass som innehar så flotte mennesker!

Her er noen bilder fra vampyr-magasinet til Kaja, med Pernille og Darko (Darkola) i hovedrollene.

Eksamensangst, eller rett og slett bare angst

2010-05-31T02:13:00.004+02:00

Jeg vil, jeg vil (!!), men jeg får det bare ikke til! Eksamen er en dag unna, og jeg klarer ikke å svelge kunnskapen jeg i teorien skal klare å lete fram i kompendiet mitt. Problemet mitt har enkle årsaker. For det første så heter faget Materialitet, stad og økonomi. Bare navnet burde fått meg til å hoppe over på et annet fag før det var for sent. Det handler om fiskere i Tyrkia og generell økonomi i form av byttehandel, penger, gaver og resiprositetsprinsippets moral i arkaiske samfunn. Blant annet. For det andre så må jeg velge universitet til høsten, og jeg føler det som om framtiden min vil bli basert på akkurat dette: at det er et rett og et galt svar i denne avgjørelsen. Hva om jeg velger feil, velger feil framtid?

En jevn blanding av de to punktene kommer til å forårsake at jeg mest sannsynlig vil sitte åtte timer på tirsdag med jernteppe mellom hodet og skrivehånden min, og bite meg selv i leppa fordi jeg alltid legger min lit til skippertakets skytsengler.

I går kveld tok jeg likevel meg selv hardt i skinnet, og trosset finværet, lørdagsstemningen og til og med Melodi Grand Prix, og satte kursen for lesesalen på Ulrikke Pihl´s hus i skumringen. For en selvdisiplinstest det var å sitte der inne og høre lyden av bergensstudentene som vandret høylytt gjennom gatene utenfor, på vei til byen direkte fra vorspiel.

Heldigvis var jeg ikke alene da.
Stemmer det, det var nemlig en annen som også hadde satt seg selv i den kinkige situasjonen, at han måtte tilbringe lørdagskvelden på date med Ulrikke Pihl. Det hjelpte litt på konsentrasjonen for min del, at det i det minste måtte se ut som om jeg var en klok og vitende student med verden for mine føtter, som gjerne hadde for vane å henge på lesesalen i helgene.

Min teori er at det opprettes et spesielt bånd mellom denne typen studenter på samme lesesal-relasjoner. Kanskje er det sympatien som gjør det, for vi synes jo selvsagt veldig synd på oss selv der vi sitter. Det blir en litt lignende situasjon som det å treffe på nordmannen i utlandet: vi vet at det er drøssevis av nordmenn er der ute, men når vi først treffer på noen utenfor vårt trygge fedreland, er det som om vi har så mye til felles - bare fordi vi befinner oss på samme plass.
Hadde jeg ikke vært allergisk mot gjær så hadde jeg kanskje takket ja til tilbudet, og så kunne vi nytt hver vår hvetebolle på lesesalen - oss lørdagskveldsstudenter imellom, liksom. Litt som å dele en appelsin med tilfeldige med-rastere i rastepausen på skituren på påskefjellet.

Fordi that´s just how we roll.

I en av eksamenslesingens mange pauser fikk jeg en ide. Hvorfor ikke rydde litt opp på macen? Og så gjorde jeg det, og langt inne i en av harddiskens mange bortglemte mapper fant jeg bilder fra i høst, da jeg og Marita var statister på settet til Morgan Kane musikkvideoen. Det var forresten en veldig fin måte å krydre hverdagen på, så jeg legger et par ved her som jeg kan se på i de mørkeste stundene, og minne meg selv på om at krydderet finnes der ute fremdeles, bak den tykke (og for tiden ugjennomsiktige) eksamensdisen.

Kloke ord om studieliv

2010-05-22T23:27:00.000+02:00

Du er ikke skikkelig student før du tilbringer ukedagene i alkoholen, og lørdagskvelden i kompendiet.

Stor, god helgeklem fra Nora & Helene!

BA(Hons) Photography at University College of Falmouth

2010-05-21T17:40:00.001+02:00

Dear Nora

RE: UCAS Application

Thank you for your UCAS application to the BA(Hons) Photography course here at UCF. I am very pleased to inform you that we will be offering you anunconditional place on the course commencing in September 2010.

Yours sincerely

University College Falmouth

Cornwall

Hurra! Jeg ble tatt inn ved både universitetet i Falmouth og i Swansea!

Nå har jeg bare et problem igjen; hvilket universitet skal jeg velge??

17. mai-oppdatering

2010-05-21T17:05:00.000+02:00

Da har jeg endelig kommet til hektene igjen etter tidenes 17. mai feiring... Hva kan jeg si, av de 48 timene som strekker seg over 16. og 17. mai, sov jeg 3 av dem. Etter jobb på Kvarteret 16. mai gikk hele gjengen på nachspiel for å drikke opp litt av tipspengene, og der satt vi til 17.mai-toget skulle begynne å gå. Jeg for min del, klarte å sovne en time før oppmøtet, og våknet en halvtime for sent til toget, noe som resulterte i at jeg måtte starte dagen med å løpe etter toget gjennom hele byen. Etterhvert fant jeg RF-fanen, og hoppet inn blant den halvfulle gjengen som gikk og traltet på ølviser - så og si i søvne. Du kan tro jeg følte meg litt umoralsk, i og med at det i Bergen er folketog og barnetog sammen. Men jaja, så blir det jo bare denne ene 17. mai-feiringen i Bergen også!

Etter toget gikk majoriteten av Rf´ere hjem for en blund, mens andre gikk på Kvarteret hvor det ble arrangert grilling for en slikk og ingenting. Senere gikk jeg på 17.mai-lunsj hos en annen Rf´er, hvor vi ble til klokka var 23 og det var tid for fyrverkerioppskyting i sentrum. Veldig, veldig fin avslutning på 17. mai, for de som sluttet av der. Pernille, Helene og jeg tok en tur ut på byen, og ble sittende på Hectors Hybel, hvor norske slagere og klassikere var det eneste som ble ytret fra høyttalerne, alt fra Nora Brockstedt og Hvor enn du går i li og fjell, til Postgirobygget og Kursiv. Kjempestemning.

Det var spesielt å våkne 17. mai uten mors tradisjonelle 17-mai-frokost med det norske flagget som bordpynt, men det er vel bare noe jeg må vende meg til nå. En kjempefin dag var det iallefall, som ble feiret sammen med kjempefine folk.

Håper alle dere hjemme hadde en like fin dag som jeg!

Helene og Mia

Sandra og Jørgen

17. mai-isen er et must

Joakim lever seg inn i feiringen

Masse fakler rundt Lille Lungegårdsvann før fyrverkeriet startet

Bergenfest, bursdagsfeiringer, badoppussing, blablabla

2010-05-16T20:03:00.000+02:00

Det skjer alltid, når det er en liten periode med mye som skjer, så tenker jeg at dette blogginnlegget skal det brukes litt tid på. Og så utsettes det og utsettes det, til alle inntrykkene jeg så gjerne ville formidle begynner å falme.

For to uker siden dreide hverdagen min seg rundt Bergenfest 2010. Jeg meldte meg som frivillig på cateringgruppa, og fikk jobbe tre dager den uka med gratis inngang på alle konserter i Bergenfests regi som betaling. Det åpnet tirsdag 27. april, med en fotoutstilling på Galleri Garage. Fotografen var Mick Rock, som er kjent for å ha vært med band som David Bowie, Iggy Pop, Andy Warhol og Lou Reed på turne, og fotografert noen av verdens mest kjente verk innenfor rocken. Mick Rock selv var selvfølgelig på åpningen, og oppførte seg nesten som om han va rockestjerna selv. Etter Bergenfest skal han faktisk på turne med John Olav Nilsen og Gjengen.
Og så fikk vi gratis vin. Morsomt!

Etterpå tok jeg turen til Anne Marit, som fylte 21 år! Noen timer forsinket kom jeg og ga henne en ipodhøyttaler som ikke passet til ipoden hennes, samt to fat med sjokolademuffins som nesten ingen orket å smake på fordi de allerede hadde spist seg kvalmne på sjokoladesjørøverskuta som Anne Marit hadde bakt. Hehe, et litt mislykket bursdagsbidrag fra min side, men en koselig kveld var det! Fikk til og med litt sjokoladekake med meg hjem igjen.

På onsdag hadde jeg min første vakt for Bergenfest, og det var egentlig kjempegøy. Jeg var der i syv timer som fløy avgårde, og fikk til og med noen oppgaver som innebar kjøring i Bergen sentrum. Det ble første kjøretur siden august, men det gikk overraskende bra! Ellers så lagde vi smørbrød og salater til artister og frivillige hele dagen. Trivelige folk gjør jobben enda triveligere.
Så var det Pernille sin tur til å bli 21. Etter en liten kronerulling fikk vi samlet opp nok penger til et herremåltid av de sjeldne: svinekjøtt, potetbåter, salat, bearnaisesaus, steikt sopp og tomat/løkmos. Dessert: rester av sjokoladekake fra bursdagen til Anne Marit. Kozekvelz.

På torsdag bestemte jeg meg for å utnytte min gratis inngang på alle eventer. Planen var egentlig var å se Beth Hart, som for øvrig var hele grunnen til at jeg meldte meg som frivillig, og jeg ble dypt skuffet da meldingen kom om at konserten var utsolgt. Det ble en dobbel skuff da jeg senere fikk vite hun hadde sunget et par sanger i festivalbaren mens jeg satt på styremøte med RF. Så, med godt mot bestemte jeg meg for å følge rådene til bookerne av Bergenfest, og gikk på konsert med Scott H. Biram i stedet. Opptur! Denne mannen, ja han er bare en i sitt ´band´, blander sørstatsstemningen i Amerika med den groveste whiskeypregede lyrikken, og flere i publikum ble stående å leve seg inn i rytmen og ta inn over seg bluesen med lukkede øyne. Får dere noen gang en sjanse til å gå på konsert med han her - ikke nøl!

Etter konserten var det jam på Kvarteret. I og med at det stort sett var fem personer i salen som ikke var med i RF, ble jeg med opp på scenen. Jeg ville nesten kalt det musikalsk stand-up, for det der var rett og slett hysterisk morsomt fordi det var så dårlig. Og sykt gøy da!

Fredagen var det opp å hoppe for Bergenfest igjen, en travel dag som jeg kjente i føttene da jeg kom hjem. Videre sto den semesterlige styremiddagen med RF på agendaen, og ettersom Helene og jeg hadde brukt ettermiddagen på å gå plakatrunde for RF, rakk vi ikke bussen som de andre RFerne skulle ta.
Men det gjorde jo ikke noe, vi kunne jo bare ta en senere buss.
En annen buss.
En buss som går i totalt motsatt retning?
Med andre ord så kom vi to og en halv time for sent til middagen, og i løpet av disse timene fikk vi understreket at aprilværet for 2010 ikke egnet seg for finkjoler, Bergen´s bussjåfører er mye triveligere enn Rogaland´s, og vi har det ikke mer gøy enn vi gjør det til selv!

Styremiddagen var også veldig gøy, forresten.

Lørdagen var min siste arbeidsdag for Bergenfest, og kanskje litt ekstra slitsom etter bare fire timers søvn. Likevel kjenner jeg at det å gjøre frivillig arbeid med så fargerike og inspirerende mennesker, gir meg noe mye mer betydningsfullt enn penger tilbake. Det gjør meg lykkelig.
Den ettermiddagen ble vi tidlig ferdige, og fikk med oss konserten med Les Tambours du Bronx, et trommeorkester litt utenom det vanlige. De var 17 mannfolk på scenen, de brølte, og slo løs på oljetønnene til de var så svette at t-skjortene ble kastet av, og da ble det jo også et visjonelt bra show. Veldig fascinerende underholdning.
Samme kveld la jeg opp en løype for å rekke de konsertene jeg helst ville på. Første konsert ble med Susanna and the Magical Orchestra, et tomannsband fra Oslo. Dette var min første konsert jeg gikk alene på, og jeg er glad det ble med disse. Her kunne jeg stå og nyte de vakre kjærlighetsvisene i fred og ro, og Susanna Wallumrød har virkelig en magisk stemme. Videre hastet jeg avgårde til Verftet, for å komme meg inn på Veronika Maggio konserten. Det klarte jeg også, og traff på noen venner i folkemengden. Yay! Videre gikk jeg til Kvarteret for å sikre meg litt billig øl, og Gatas Parlament, og så til kveldens siste konsert; amerikanske Chooglin´. Alt i alt en meget bra dag, og jeg følte jeg fikk brutt en personlig barriere ved å gå alene på tre av fem konserter. Veldig lærerikt.

Så var Bergenfest over, og det neste store som skjedde var at vi ble kastet ut fordi badet skulle pusses opp. Så jeg pakket med meg de mest nødvendige og de kjæreste eiendelene mine, og trasket avgårde de tre kilometrene til Damsgårdslien 24. Her ble jeg tatt altfor godt i mot, og nå har jeg bodd alene på et rom som er tre ganger større enn mitt rom, og med en dobbelseng for meg selv, i snart to uker. Vi lager middager sammen. Vi går til byen sammen. Vi har nachspiel sammen, og vi har dagen derpå sammen. For tiden er det bare Helene og Pernille som er hjemme, og på tirsdag kommer Kaja hjem igjen. Det blir koselig. Jeg føler meg egentlig litt bortskjemt. Det er litt slitsomt å bo en plass og ha de fleste tingene og klærne mine en annen, men det er verdt det.

I kveld skal jeg jobbe på Kvarteret og slite meg skikkelig ut til 17. mai. Så blir det nok å stå opp til buekorpset ved morgengry, og stille opp for å gå i tog klokka ti. Jeg regner med det blir lite tid til blogging i morgen, så jeg sier på forkudd:
GRATULERER MED DAGEN, KJÆRE LANDSMENN!

Pernille 21 år

Bursdagskake